Valentines day eller kjærlighetens dag, på godt norsk, er gått over i historien for denne gang. Hvorfor har vi slike dager? Må vi feire dem? Eller er det som mange sier, at disse merkedagene kun er for at handelstanden skal tjene litt ekstra i anledning disse dagene?
 Jeg holder en knapp på det siste. Nemlig at vi skal lokkes til kjøpe. Min kjære fikk hverken romantisk kort, sjokoladehjerte eller blomster.

Nå skal jeg ikke være så negativ. En sur gammel kjerring i sin verste overgangsalder. Ok, den beskrivelsen er kanskje ikke så langt fra virkeligheten, men sur protesterer jeg på.
Dessuten blir en aldri for gammel til å feire kjærligheten. Den kan godt feires både titt og ofte, men jeg tviler på at det passer for hele befolkningen å feire den på en bestemt dato.

Jeg må faktisk innrømme at jeg tenkte litt på at den burde blitt feiret, den aktuelle dagen,men da var vi opptatt med helt andre ting. 
Først og fremst stiller vi opp om noen trenger oss, så får vi heller pleie kjærligheten en dag uten altfor mange avtaler. Den dagen kommer alltid og det er både investerende og viktig for alle forhold å pleie kjærligheten.

Det nærmet seg slutten av uken da jeg tok ansvar og skrudde på sjarmen. Jeg «spratt opp« tidlig om morgenen for at min kjære og jeg skulle starte dagen med trening. Deretter løp jeg en kjapp tur innom butikken for å kjøpe ferske rundstykker til frokost. Da jeg rundet kjøledisken oppdaget jeg noen fristende ferske reker som lå der og lokket meg til seg. Smukk, så hadde jeg fullt oppi en liten pose. Lett på foten trippet jeg til kassen for å betale, mens jeg tenkte at Pølsemakeren ville bli gledelig overrasket over deilig frokost. På vei ut til bilen kom jeg på at min bedre halvdel hadde skadet tommelen for litt siden, og hadde fått sydd flere sting i denne fingeren. Veldig ugunstig å skrelle reker med den, tenkte jeg og så for meg et scenario med infeksjon. Løsningsorientert som jeg er ble tanken at her måtte jeg skrelle reker for begge to. Jeg tilbudte derfor han å gå først i dusjen. 
 

Svett og forkavet og ikledd treningsklær, slengte jeg meg ned på en stol ved bordet og begynte å skrelle. Han skulle virkelig få følelsen av at dette var en planlagt gest fra min side. 

Rekene er på sitt beste på denne tiden av året og gjerne full av rogn. Den ville jeg ikke gå klipp av, så jeg sugde i meg rogn fra hver eneste en.

Plutselig kom dette fremmed elementet med i dragsuget og satte seg i halsen. Har du prøvd det noen gang?  Den erfaringen har jeg gjort meg. Ikke ville det ned og ikke opp, så når Pølsemakeren kom nydusjet til bordet fant han en frue som aldeles holdt på å krepere. Jeg pekte i halsen, drakk, svelget og harket. Etter mye frem og tilbake løsnet merakelset og vi kunne endelig spise.

Så fornøyd ble han. Det kan lønne seg og ha sting i fingeren.

Feiring av dagen sluttet ikke med dette må du tro. Neida, vi satte oss i bilen og kjørte helt til nabokommunen, Stord. Der skulle de ha verdens beste hamburgere hadde vi hørt, så etter å ha sett oss litt rundt på øya,var vi klare for å innta denne herligheten av en burger.

Se den burgeren.

Og ryktene stemte. Den smakte bare helt fantastisk. Kan virkelig anbefales.

Eneste minuset var at personalet kun snakket engelsk og det kjente jeg plaget meg litt. Reise til Stord for å snakke engelsk, liksom. Etter litt irritasjon over det så snudde jeg på den tanken. For meg som synes det er krevende å reise til utlandet, kunne jeg nå språkmessig føle at jeg var langt av sted for så og glede meg vilt over at jeg, tross alt bare var »reist» til Stord. På et lite blunk var jeg hjemme i mitt trygge rede igjen.

Etter all denne aktiviteten var jeg ganske så utmattet og det ble noen timer på sofaen etter at vi kom hjem.

Utover kvelden kviknet jeg litt til igjen, men resten av feiringen har jeg valgt å legge bak betalingsmur, hehe.

God helg fra Pølsemakerfrue!