Det nærmet seg legebesøk og jeg skulle ha med tisseprøve. Jeg lette lenge hjemme for å finne et glass jeg kunne tisse på. I den tiden var det helt vanlig at en brukte tomatpuré glass, syltetøyglass eller Norges glass.Hehe,nei glem det siste.Det skulle jammen tatt seg ut og ankommet legekontoret med et helt Norges glass med urin.Måtte ha spart i mange dager da. Nei, fra spøk til alvor så var det helt vanlig på den tiden å koke et lite glass for så å tisse på det etterpå.
Jeg fant som sagt ikke noe hjemme så jeg kjørte til bygdas Landhandel hvor det også var apotekutsalg, dog med et begrenset utvalg men de hadde nok det jeg trengte, tenkte jeg.
Jeg gikk inn på butikken og møtte en beskjeden sommervikar bak disken,men hun spurte høflig om hun kunne hjelpe meg med noe. Jeg skal ha et timeglass, sa jeg. Hun såg helt uforstående på meg og etter en stund svarte hun at hun ikke trodde at de hadde det. Kan skjønne dere har det, sa jeg og kjente at jeg begynte å bli litt irritert. Nå måtte jeg kanskje kjøre helt til byen for å få tak i det lille glasset. Du må nok bare lete litt, sa jeg til henne.Dere selger jo apotekvarer som hodepinetabletter,plaster osv. så da har dere helt sikkert timeglass også, sa jeg kanskje en tanke høylytt. Den stakkars jenten bak disken begynte å lete helt febrilsk uten noe hell.
Jeg gikk snurt og tomhendt ut, hev meg i bilen, smelte igjen døra og tenkte,for ei møkkabygd. De har «aldri»det jeg trenger. Nå ville dette prosjektet ta en time og halvannen lenger tid enn nødvendig.
Da jeg var kommet ca. halveis til byen dukker tanken opp i hodet mitt. Hva var det jeg hadde spurt om, timeglass? Det heter jo ikke TIMEGLASS men URINPRØVE GLASS.
Er det mulig å være så distré.
Stakkars uskyldige sommervikar som gjorde det hun kunne for å hjelpe denne vanskelige og krevenede kunden, som i dette tilfellet var meg.
Og jeg bor slett ikke i en møkkabygd.
Her var det ingenting galt med hverken bygda eller sommervikaren. Det var MEG som var problemet.
Ha en fin fredag og god helg!