Sist gang skrev jeg om mitt nyinnkjøpte telt fra Temu. Lurer du på hvordan det var og overnatte i det? I så fall må jeg skuffe deg. Det ligger fortsatt ubrukt i posen sin. Om du vil låne det så kan du gjerne det, helt gratis om du vil. Har aldri vært god på å ta betalt for noe så jeg kommer aldri til å bli rik av den grunn. Er alt for snill til det. Spør du fint så skal du ikke se bort fra at du kan få det.
Joda, kan hende det blir brukt av meg også en gang. Kanskje neste år. Men fortvil ikke.  Ingen grunn til å kalle meg pingle. Jeg kan faktisk imponere med å ha overnattet i hengekøy denne uken.

Og Pølsemakeren var med. Trofast som han er. Han er alltid positiv til de stunt jeg måtte finne på. Da smiler han litt, spretter opp av stolen og starter med å tilrettelegge, også gleder vi oss begge to.

Så satt vi der da i stresslessene til det ble mørkt,

og månen tittet frem, før vi la oss i hver vår hengekøy.

Det var en helt upåklagelig stemning. For ikke å snakke om fasilitetene. Med blærer som ønsker å bli tømt om natten,var det bare til å velte seg ut av køya og gå noen meter inn til vegghengt toalett. Kan ikke bli bedre enn det. Dessuten var det bare å stikke laderen til mobilen i den utvendige kontaktet og vipps så kunne vi høre på lydbok hele natten om vi ville.

Deilig å ligge ute om natten å kjenne vinden i ansiktet. Hengekøyen beveget seg sakte med vinden, frem og tilbake. En behagelig følelse bredde seg gjennom kroppen og så sovnet jeg.

Da jeg våknet neste morgen var ting litt annerledes. Det var ingen bevegelse å kjenne i hengekøyen lenger. Uansett om jeg prøvde aldri så mye så ville den ikke rikke seg. Etter å ha gnikket søvn ut av øynene og kikket meg litt rundt, oppdaget jeg at rumpa lå godt plantet i betongen. Beina mine fant jeg så langt opp de kunne komme og myggnettet hadde virvlet seg rundt hode på meg. Det ble en del armer og ben, kaving og styr før jeg etterhvert klarte og velte meg utav og lå på alle fire på betongen.

Nok en opplevelse som nå er satt inn på minnekontoen.

Vi liker oss ute Pølsemakeren og jeg, tror jeg. Kunne leve i ett med naturen. Eller prøver vi bare å imponere både oss selv og andre?

Tja, jeg vet sannelig ikke helt, men jeg kan si såpass at jeg vil mye heller tisse ute i naturen enn på et skittent do. Åsså er jeg avhengig av toalettpapir. Det må alltid være med. Helt krise om det skulle gå tomt for det.

Jo, jeg tror jeg bestemt kan si at vi trives godt ute. Vi er også glad i å invitere venner på besøk.

Her ser du en av dem. Denne dama har passert 60 år og hopper på trampoline for første gang i sitt liv. Eneste jeg gjorde var å holde brillene for henne. Hun var så smilende og positiv. Flink var hun også. Jeg digger å ha venner som er så sprek i både hode og kropp.

Etterpå ventet en velfortjent hjortegryte middag i gapahuken, både for min spreke venninne og oss andre. Hjortegryten smakte alldeles nydelig så kokken burde absolutt koste på seg et stort smil.

Vi prøver å ha det litt kjekt hver dag. Trenger ikke å være mye og lenge, men et lite øyeblikk som får oss til å smile og le.

Her har farfar og en av våre kjære barnebarn sirkusforestilling for farmor. En herlig opplevelse.

Lev kvar dag!

Til slutt i bloggen vil jeg denne gang avslutte med et dikt av Ingvar Moe. Forfatter, kosør og humorist. Han var født og oppvokst i Etne men bodde også en periode i Sveio.