Gode øyeblikk finnes alltid.En må bare ha evnen til å se og føle dem, sette pris på og ta vare på dem.
Her får du ta del i min uke med gode øyeblikk.
Fint å være voksen og minnes barndommens gleder i lek.
Dette gikk fint helt til jeg ble bekymret for at grenen som tauet var festet i skulle knekke, da veltet jeg meg av. Dermed var det slutt på den leken. Bekymringen tok altså overhånd.
Hadde jeg falt av som liten er jeg ganske sikker på at alle sår hadde grodd relativt fort. Nå derimot, er det slett ikke sikkert at jeg hadde kommet meg på bena igjen.
Er du klar? Javisst var jeg klar. Dette har jeg sett frem til siden jeg fikk dose 1.Ekstra kjekt var det at denne fantastisk kjekke damen og en av mine trofaste følgere, skulle ta mitt siste stikk.
I dag spratt jeg opp av senga. Nå var det min tur å få dose 2. Jaja, at jeg »spratt» opp av senga var vel å ta litt hardt i,men jeg gledet meg som en unge.
Da jeg sto i dusjen sang jeg av full hals:
Mel: «Tenk at nå er dagen her» (17.mai -barnesang).
—Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter jeg skal få vaksine og jeg er så glad ….
Fort gjort av dyktige hender. Tusen takk!
I dag var det mange sambygdinger som kom til Sveio soknehus for å få vaksine. På veg inn møtte jeg en smilende, litt engstelig og nervøs dame,som jeg kjenner godt. Hun er plaget av flere forskjellige allergier og får reaksjoner på det meste, som hun selv sa.
«Vi kan holde hverandre i hendene å gå inn sammen«, sa jeg. Vi kunne jo ikke holde hverandre i hendene p.g.a. smittevern tiltak men sammen inn gikk vi. Vi satt på hver sin stol og fikk vaksinen samtidig. Etterpå holdt vi hverandre med selskap i koselig prat. I tankene våre kunne vi holde hverandre i hendene. Det kan hjelpe litt det også.
Da jeg kom ut traff jeg på to kjekke gutter som kom syklene på hver sin sykkel. Det var et av mine barnebarn og hans kompis. De lurte på hva jeg hadde gjort på soknehuset. Jeg fortalte dem at jeg hadde tatt sprøyte og viste stolt frem bomullsdotten på armen. «Skal vi feire med is», spurte jeg. Jeg fikk et rungende «jaaaaa», til svar. De syklet, jeg kjørte og så møttes vi på Coop Ekstra for å kjøpe is. De hadde regnet ut prisen for to iser da jeg møtte dem ved isdisken. De syntes at isene var litt dyre. De kostet Kr.30,- pr. stk.Farmor var i godt lag og sa det var helt greit. Da vi kom til kassen, sa den hyggelige damen at det ble Kr.56,80, da ble det vill protest fra guttene. De hadde nemlig regnet ut at det ble Kr.60,-. Kanskje det var medlemstilbud? Jeg måtte i hvert fall overbevise guttene om at det var helt greit. Dermed gikk de glad og fornøyd ut av butikken, satte seg på en benk og koste seg i solen med en stor og deilig is. Herlige gutter.
La humla suse! Det er vakkert i hagen på denne årstiden. Denne dagen var det fullt av humler som svevde rundt og var svært så arbeidsomme og fulle av liv.
Omsorg for hverandre.
Her har storebror falt og slått seg. Det er slett ikke kjekt, han måtte til og med gråte litt.Da er det godt å ha en omsorgsfull lillebror som kan gi kos og trøst. Rett etter var de begge i full gang og aktiv lek igjen.
Stoppe opp på biltur langs vegen for å beundre denne vakre perlen av en eiendom.
Tenk å ha dette som sitt fristed. Være her helt alene og få fred fra alt og alle.
Noen ganger når det stormer som verst, hvor jeg kjenner på urettferdighet og at «alle» har meninger og synes noe negativt om meg, da drømmer jeg meg gjerne bort til en slik plass.
Jeg er ikke så god på å være alene når alt kommer til alt,men det hender at jeg ønsker det.
Tanken på å rømme bort og være helt for seg selv varer aldri lenge før jeg tenker at han og hun kunne vært der og holdt meg med selskap. Etterhvert som jeg tenker er det fullt opp av både familie og venner og da kan jeg jo like godt være hjemme, trenger ikke å reise bort da. Passer egentlig fint, siden jeg ikke er så glad i å reise.
Men idyllisk plass var det virkelig og med rikelig av medbrakt Pepsi Max og Sørlandschips skulle jeg alltid klart å være her, helt alene i noen timer. Hvem vet kanskje hadde jeg klart et par dager også.
Å få hjelp i hagen av denne ivrige karen er et godt og verdifullt øyeblikk som farmor gjemmer i hjertet sitt.
Å komme ut for å henge opp klær på snoren, få deilig sommervind i sengetøyet som skal tørkes, og samtidig speile utover et nyslått jorde, det er et godt øyeblikk.
Å få snap fra en hyggelig ung dame som koser seg med en kaffetår på kontoret, fra et Pølemakerfrue – krus,er et godt øyeblikk. Det gjør ikke bare kaffen, men også dagen 10 ganger bedre.
God helg med gode øyeblikk!