Nå har vi endelig fått firhjulingen eller ATV‘en som de lærde sier,tilbake etter reparasjon.
Hm…..kanskje jeg skulle prøve den en tur? Det er utrolig lenge siden sist. Det er som oftest min bedre halvdel som freser rundt på den. Jeg gjorde meg klar til å hoppe oppå, men kjente straks at det var lite spenstighet og hente i denne kroppen så jeg satte meg rolig og forsiktig oppå. Joda,dette føltes ikke så verst.Hvordan var det jeg startet denne da? Etter en del forsøk og host og hark (hvorfor skal jeg harke når Morten Harket?), jaja, nok om det så startet iallefall det jeg hadde mellom bena. Avgårde kjørte jeg.En befriende følelse,faktisk.
Jeg følte meg etterhvert som en blanding av Martin Schanche og Petter Solberg og litt James Bond.
Da jeg akkurat hadde passert skolen oppdaget jeg noen ungdommer som stod og pratet.Jeg kjente alle slik som man gjør i denne bygda og bestemte meg for å stanse for å prate litt med dem og kanskje tøffe meg litt.Det er tross alt ikke hver dag fruen er ute og kjører ATV.
Med en svær hjelm på hode og stor gul regnjakke stod jeg der og pratet med bygdas håpefulle. Det var da gamlekallen og bygdas oppasser på 83 år,han som følger med på «alt» som skjer i bygda, kom gående på sin daglige lille tur.Han hilste strengt på oss og kom så bort til meg og sa:»Hm,du vet at du ikke har lov til å kjøre en sånn?»
»Jo,men jeg har da det,»svarte jeg.
»Nei,det har du ikke»,svarte gamlekallen og bedreviteren.»For å kjøre den type ATV må du ha sertifikat».Det var da fruen på snart 52 år tok av seg hjelmen.»
Gjett om gamlekallen ble lang i trynet og sa ganske stotrende: «De er riktig kjekke de doningene der».
Ha en fin torsdag folkens!
