Brannmann Sam og hans gode og mindre gode hjelpere.

I helgen har vi hatt besøk av barnebarn. Vi har en toåring som elsker å se på Brannmann Sam.Det han elsker å se,elsker også farmor å se på,selvfølgelig. Det er en fryd å sitte sammen med han å observere hvor oppslukt og ivrig han blir når han ser denne serien. Forstår han godt for her skjer der mye. 

Full fyr i Pontypandy.
 

Farmor (meg) ser serien på en litt annen måte enn han, som naturlig er, kanskje. Det som slår meg er at her må det settes inn strakstiltak. Det er helt uakseptabelt å ha så mange branner på et så lite sted.  I Pontypandy er det, etter som jeg har forstått ca.25 innbyggere. 7 av disse er fulltidsansatte i brannvesenet. Den eneste som de kan stole fullt og helt på er allikevel, Brannmann Sam. Ikke har de nødnummer, neida de bare ringer Sam.

Hvor er barnevernet? Georg steller i stand så mange branner at det går utover alt og alle. Gutten må få hjelp, stakkars.

Vi lever oss nok inn i denne serien på hver vår måte mitt barnebarn og jeg, men gøy har vi det begge to. 

Jeg er fortsatt barnslig nok til å se det fra hans ståsted, heldigvis.

God søndag!