Det finnes en tid for alt, heter det. I dagens samfunn finnes det også en app for alt. En kan laste ned Apper med alt fra helse, aviser(nyheter), facebook, snap,spill,marine trafikk osv. Jeg kunne ramse opp i det uendelige. Vi bruker stadig oftere disse appene. Noen mer enn andre selvfølgelig og mange av oss bruker de jevnlig uten å tenke over det. Jeg er nok en av dem. Jeg er stadig innom for å sjekke aviser med oppdaterte nyheter. Her får en også en rask oppdatering på det meste. Noe viktigere og mer nyttig enn andre . En kan f.eks. lese av nye smittetall hver dag. Akkurat nå er smitten stigende har jeg fått med meg, ikke kjekt men det hjelper godt med vaksine, sier Nakstad.
Mellom alle disse nyhetene popper det opp reklame og annonser. Jeg forstår selvsagt at det er en grunn for at det skjer. Alt som vi kan benytte oss av ,stort sett gratis, skal jo finansieres på et vis. Jeg forstår det. Det er bare det at det føles så malplassert noen ganger.
I det jeg leser om en særdeles tragisk hendelse som har skjedd, kommer det plutselig opp en annonse om hvordan en kan skaffe seg hvitere tenner. Hva skjedde nå, tenker jeg. Jeg er overhode ikke interessert i å skaffe meg hvitere tenner akkurat nå. Hvorfor måtte den annonsen presses inn akkurat her, midt i dette tragiske?
Det går fint, altså. Jeg skal ikke være vanskelig. Jeg kommer fortsatt til å forholde meg til det på en relativt grei måte, men at det føles malplassert, det står jeg ved.
Skulle bare lukke øynene litt.
Min nyeste anskaffelse i denne verdenen av apper, er fra folkebiblioteket. Jeg har aldri vært flink til å benytte meg av bibliotekets tjenester. Når jeg nylig skulle oppdatere lånekortet mitt, ble jeg spurt om jeg fortsatt hadde fasttelefon og om jeg kanskje hadde fått meg e-post adresse, så noen flittig bruker kan jeg ikke kalles.Men nå har jeg altså fått installert app hvor jeg kan lese eller lytte til bøker, helt gratis.
Jeg følte meg helt klar for en lydbok og lastet ned en lettlest serie med handling fra 1800-tallet om storfolk og fattigfolk. Tittelen på serien er helt uvesentlig å formidle videre. De handler stort sett om det samme alle seriene av dette slaget. Allikevel er det greit å låne øret til dem, synes jeg. Da slipper jeg iallefall å tenke på andre bekymringer den stunden.
En ettermiddag la jeg meg ned på sofaen for å hvile. Skulle ikke sove, bare lukke øynene litt og lytte til lydboken. Jeg var allerede kommet et stykke i boken og hadde fått hørt om både storbonde, storfrue, fintauser, grovtauser, dreng og krambukar. I denne boken var storbonden snill. Frua var ond. Tausene ble tatt med vold av den skumle broren til storbonden,de ble med barn og avskjediget. Det var også en snill ung jente der, det bruker ofte å være det.
Joda, her var alt som det pleide å være i slike serier, nikket jeg anerkjennende til meg selv, før jeg sovnet.
Omsider våknet jeg igjen. Jeg registrerte søvnig at jeg fortsatt hadde lyd på øret. Her hadde det skjedd mye. Den ene fintausa var tatt av dage, en grovtaus hadde født tvillinger hvor den ene døde under fødsel og en annen fintaus, den snille jenta, viste seg å være datter av storbonden.
Jeg skulle jo ikke sove og mente selv at jeg ikke hadde gjort det heller, men plutselig var det gått over en time.
Min mann derimot kunne meddele at jeg hadde sovet veldig godt. Det hadde han hørt, sa han.
God helg fra Pølsemakerfrue!
