«Da er det skjønt å være til», sang Anita Hegerland i 1972. Da var jeg 4 år. Jeg hadde det veldig godt. Mamma og pappa var mine bautaer. Jeg hadde 3 eldre søsken som stort sett elsket den lille søsteren sin. Jeg kunne nok også være en plage for dem, men jeg følte det aldri slik. Det var alltid noen i familien som hadde et trygt fang å krype opp i. Jeg var det de kalte en skikkelig mammadalt. Dessverre døde mamma i en tragisk ulykke bare 42 år gammel, og livet ble snudd på hodet for hele familien. Til da hadde familien føltes helt perfekt. Livet etter mamma døde ble tungt og vanskelig, men evig takknemlig for gode søsken som alltid var der.
Det er så verdifullt å nyte øyeblikkene, samle på gode opplevelser. Være tilstede her og nå.
Av og til er det godt å være alene…
Sammen skaper vi gode opplevelser og verdifulle minner.
Å være farmor og farfar og kunne samle barnebarn rundt stormkjøkken i skogen for å steke pannekaker,
da er det skjønt å være til.
Å kunne undre seg sammen med en liten gutt på 3 år som har oppdaget en meitemark.
Da er det skjønt å være til.
Å skape god læring og opplevelse sammen med barn gjennom lek og undring i skogen.
Da er det skjønt å være til.
Å være i øyeblikket, å være her og nå.
Da er det godt å være til!










Gode tanker rundt livet og også viktig påminnelse til oss om å være i øyeblikket ❤️