Jentene på heisatur til Bjoa!

Så var jentene klare for samling igjen. Vi liker å kalle oss «jenter« fortsatt, men noen småjenter kan vi neppe kalle oss. Det blir altfor avslørende i både størrelse og utseende.

Vi skal til Bjoa, der en av flokken for tiden bor på et lite og idyllisk småbruk. Egentlig skulle vi bare på en liten dagstur, men vi inviterte like godt oss selv til å ligge over til neste dag. Eller rettere sagt JEG invitere oss, og snille som de er disse gjestfrie folkene, sa de selvsagt ja til det.

Planen var å reise sist uke men da passet det ikke for den ene p.g.a. tømmeregime av tarmen. Hun har hatt litt problem med «å få det av seg» ,som vi sier og da er det greit å få det sjekket. Jeg kan herved meddele at alt er reparert og i den skjønneste orden. Det var ingenting alvorlig og hun er like hel igjen. Litt skavanker må påregnes når vi er godt voksne.

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Nå vil jeg at du skal se for deg fire sprudlende, taletrengte og godt forberedte kjerringer som møtes på avtalt parkeringsplass ved Hodnafjell. Godt utstyrt med garnnøster,strikkepinner,toalettveske, dosett med tabletter, tykke lubber og nattøy. Alt godt planlagt og alle helt presise. Det er slik vi er opplært. Vi stuet oss sammen i en bil. Da blir det helt akutt, både livlig og trivelig. Vi vet ikke ordet av det før vi er kommet frem til Ølensvåg. Der skulle vi innom Kiwi. «Er vi her alt? Da må vi huske å ta på pannebånd før vi går inn i butikken», sier den ene. Det er ingen av oss som reagerer på det utsagnet til å begynne med, men så kommer det fra den kanskje mest oppvakte av oss: «pannebånd?». Den ene etter den andre begynner og skrattle da vi forstår at det var munnbind vi egentlig skulle ta på. Det er snart gjort å si feil innimellom ordstrømmen.

Inne på Kiwi skal vi hente 2 x 6 pk. med julebrus. Vertinnen vi skal besøke har nemlig vunnet en konkurranse. Vi tilbyr oss å hente, slik at hun slipper å kjøre ens ærend for å hente gevinsten. Vi krangler litt om hvem som skal spørre etter denne gevinsten, ingen vil, JEG tar ansvar og kvinner meg opp til å spørre. Da vi kommer inn ender det med at vi aller fire spør samtidig. Den stakkars unge mannen bukket høflig, snudde på hælen og småsprang inn på lageret for å hente flaskene. Han ville vel bli fort kvitt oss kan du skjønne.

Vel fremme blir vi innkvartert på koselige rom. Jeg var så heldig å få låne senga til selveste Kaptein Sabeltann. Han selv var ikke å se men kostymet hans hang klar over senga «mi».

Etter at min faste romvenn og jeg hadde pakket ut sengtøy, nattklær og ellers det mest nødvendige ble vi servert deilig hjemmelaget suppe m/ tilbehør nede på det koselige kjøkkenet.

Den 12 år gamle hunden, Peanut, ligger foran ovnen og koser seg i kurven sin.

Han var ikke særlig fornøyd med å ha fire galne damer på besøk, en etter en kom de og skulle varme rumpene sine foran ovnen. Da tuslet han ut av kurven og sto og ventet på at vi skulle bli ferdige, slik at han kunne få ha plassen sin for seg selv igjen.

Så var det hvile og strikketid. Fortvilelsen var stor da hun med reparert tarm ikke kunne finne strikkepinnen sin. Hun var så sikker på at den var med i bagasjen. Vertinnen hadde et rikt utvalg av strikkepinner og ble i dette tilfellet den reddende engel.

Etter å ha sittet og hvilt med lubbene høyt i sofaen var det noen som sa at vi burde gå tur. Jo, vi burde vel det men været tilsa at det var lite forlokkende. Et glupt hode kom derfor opp med en plan B. Dermed bar det ut på omvisning på låven.

Der møttes vi av en stor overraskelse. Juletreet stod nemlig like fint pyntet fortsatt. Det var altså så fint. Det var på veg ut, fikk vi vite men kanskje det like godt kunne stå? Tror faktisk det ville holdt seg like fint videre på den kalde låven.

Når husets sønn er en kjent fotballspiller skulle det bare mangle om en ikke skulle ha julepynt som dette.

Det kjekke ekteparet vi var på besøk hos kan med rette kalles gjestfrie. På denne låven ble det på julaften laget pinnekjøtt m/tilbehør til 19 gjester. Her er alle velkommen.