Så satt jeg her i godstolen min igjen. Det er så deilig å stå opp om morgenen, gå inn i stua og sette meg foran ovnen. Hver dag står Pølsemakeren opp før meg og fyrer i ovnen, slik at det er godt og varmt til jeg endelig klarer å dra meg ut av senga. Skikkelig hverdags luksus.

Ukene fyker av gårde selv om årstiden er litt mørk og trist. Hva har jeg egentlig vært med på i det siste? Har det egentlig skjedd så mye?

Jo, når jeg tenker meg om så har det da skjedd litt. Jeg har både tatt influensavaksine og korona vaksine. Det er slik vi «gamle» oppdaterer hverandre om. En stor ting det i grunnen. Har jeg vært hos legen en dag, er det ikke sikkert jeg har kapasitet til så mye annet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Men se her da. Er det ikke selveste presten som har klatret langt opp i en høy gardintrapp, og det i beste sendetid, eller iallfall midt under gudstjenesten. Vi hadde sittet og sett på denne gardintrappen som stod godt synlig, lent inntil veggen. Min mann og jeg kunne ikke la være å kommentere at de kunne godt ha ryddet den av veien før gudstjenesten begynte. Slik hadde nok aldri skjedd før i tiden. Det virker som alt er tillatt nå for tiden. Slik satt vi og klaget, alt før gudstjenesten i det hele tatt hadde startet. Lite visste vi om at den spreke og underholdende presten, skulle bruke denne stigen som et tre i sin preken. I dag var det nemlig duket for utlevering av bøker til 4 og 6 åringene. Her var det tilrettelagt for at innholdet skulle fenge de søte små. Noe det også gjorde.

Skjerp deg farmor, tenkte jeg i det jeg fulgte mitt kjære barnebarn frem for å motta boken. Hvorfor må jeg alltid tenke det verste.

6- åringen vår var litt spent og hadde gledet seg til dette. Samtidig syntes han det var litt skummelt å gå frem alene. Da var det godt å kunne ha farmor med. Vi som besteforeldre er selvfølgelig glade for å kunne stille opp når foreldrene er forhindret p.g.a. jobb og andre avtaler. Med flere barn og ting som skal skje samtidig, kan det av og til bli vanskelig å få kabalen til å gå opp.

Det var en fin gudstjeneste og etterpå deltok vi på basar på Soknehuset. Der var det mulig å forsyne seg av pølse i brød og masse gode kaker.Takk til alle frivillige som gir av tiden sin for at vi andre skal ha det fint, kjekt og godt.

Det hender at jeg også bidrar som frivillig. Hver siste onsdag i måneden er vi noen damer som lager til bingo på Sveio frivilligsentral. Det er både givende og kjekt. Her er alle velkomne. Trofaste gjester er en gruppe fra voksenopplæringen i Sveio og en gruppe elever fra ungdomsskolen, samt mange flere. Den mest populære gevinsten pleier å være den store esken med frukt, men de siste gangene har noen hatt et stort ønske om å vinne en eske med lego.
Endelig kunne denne snille, flinke og blide damen innkassere esken med lego. Det kunne ikke passet bedre. Hun jobber nemlig på loftet på Sveio skule. Der får hun besøk av elever som innimellom trenger litt ro fra en krevende skolehverdag. Håper de får glede av legoen fremover.

Når jeg først har muligheten til det må jeg nesten benytte anledningen til å fortelle litt om Skattekammeret. Lokalet ligger vegg i vegg med Sveio frivilligsentral. Her kan en låne utstyr helt gratis sommer som vinter. Se på det flotte utvalget. Hvorfor investere i dyrt utstyr når en kan låne her. Anbefales.

Hva skjer her da? Har du noen gang sett filmen Nothing Hill? Hvis ikke anbefaler jeg på det sterkeste å se den. Min favoritt film. Ikke så lett å forstå logikken i dette om du ikke har sett den men jeg skal prøve å forklare litt. I slutten av filmen er det en scene hvor alle kluter settes til for at hovedpersonen skal få sin utkårede.De hiver seg alle inni en bil hvor det egentlig ikke er plass til så mange, pluss en rullestol.

Det er da denne karakteren av en leigeboer, den rareste fyren en kan tenke seg, ofrer seg med å krype raskt inn i bagasjerommet. Med overdreven selvtillit hopper han like raskt utav bilen midt i et bilkryss for å dirigere trafikken, slik at hans følge skal komme raskest mulig frem.
I hovedrollene i filmen finner du Hugh Grant og Julia Roberts. Jeg bare elsker den filmen.

Selv om jeg gjerne skulle ønske det kan jeg nok ikke sammenlignes med hverken Hugh Grant eller Julia Robert, men meg og Spike kan nok ha litt til felles.

I likhet med han ofret også jeg meg en kveld jeg og noen damer hadde vært ute i festlig lag.

Plutselig var det helt fullt i bilen og sprek som jeg er hoppet jeg like godt baki.

Fra nå av er det meg og Spike.

God helg fra Pølsemakerfrue!

P.s. Det skal sies at det ikke var lange biten jeg satt slik og det var utenfor allfarvei. Så ikke stress noe med at det egentlig ikke var lov.