Ingvard Wilhelmsen er en norsk psykiater med hypokondri som spesialfelt. Han har hatt stillingen som professor ved Universitetet i Bergen og har i tillegg drevet landets eneste klinikk for hypokondere. Han har skrevet flere bøker om hypokondri og reist og rundt og holdt foredrag om temaet. Wikepedia.
Vi har hørt han før men det er allikevel like nyttig og interessant.
På scenen står det klart et høyt bord som han kan støtte seg til og på bordet står en vann karaffel og et glass med vann. Det er alt han trenger for å stå rett opp og ned i 90 minutter for å formidle sine kunnskaper.
Publikum blir bergtatt fra første sekund der han kommer gående inn med sin rullator som sin trofaste følgesvenn. Da han var 35 år gammel ble han lam fra brystet og ned, rammet av transvers myelitt. Gjennom en infeksjon i ryggmargen ble han lam fra livet og ned i løpet av 8 timer. Han har brukt stokk frem til november i fjor. Da ble han nemlig plagget av isjias. Dette gav han enorme smerter i allerede ødelagte ben. Det var da hans datter påpekte at han burde få seg en rullator å benytte seg av det som et nyttig hjelpemiddel. Han vegret seg litt for det da han ville oppleve å føle seg gammel. Da svarte datter som også er psykolog:»Du er jo gammel» og det stemte jo. Han søkte dermed hjelpemiddel sentralen om å få gåstol. Han fikk like godt to i samme slengen og har aldri vært mer fornøyd.
Nå er han fortrolig med at han er gammel men han er slett ikke ubrukelig, sier han.
Hvorfor er mange av oss så sta og skal stritte imot det å bli eldre. Bør vi ikke være glade for å kunne bli gammel? Nå kan han godt tenke seg å bli kaldt for « rullator influenser».
Videre påpeker han at livet er et usikkert prosjekt og det er jo det. Vi ble alle født av to foreldre som vi ikke hadde mulighet for å velge selv. Noen av oss kommer heldigvis godt ut av det, andre ikke. Vi kan heller ikke velge hvilken sykdom vi engang evt. får. Er det mye kreft i en familie så er det ikke dermed sagt at du kommer til å dø av det samme. Du kan bli påkjørt eller skutt i morgen. Det er ingen som vet, så hvorfor gå rundt å være bekymret for slike ting som KANSKJE kommer til å skje, når det like godt kan skje noe helt annet. Så viser det seg faktisk at folk takler bedre ekte sykdom og alvorlige hendelser, enn tenkte. Det er slett ikke nyttig å bruke hverken tid eller krefter på slike bekymringer. Allikevel gjør mange av oss det, inkludert meg selv, men jeg øver stadig på å legge bekymringer til side og vil påstå at jeg er blitt bedre på det. Han sier videre at det er mange måter å vise de nærmeste at man er glad i dem, uten at vi bekymrer oss for dem hele tiden. Han for sin del gir sine nærmeste penger og viser dem på den måten at han er glad i dem. Har man ikke penger å bidra med kan en gi av tid og omsorg, sier han.
Vi har ikke økonomisk frihet til å gi våre nærmeste penger i tide og utide men vi har masse tid og omsorg å gi dem. Vi føler oss heldige som har denne muligheten. Jeg vil påstå, og som jeg vet våre nærmeste er helt enige i, at tid og omsorg er enda mer verdifullt enn penger.
Tidligere på dagen hadde vi besøk av disse to fine skattene. De er søskenbarn og veldig glade i hverandre. Den eldste er yngst i sin søskenflokk. Her får han føle på mestring og kjenne på hvor viktig han er for sitt yngre søskenbarn. Denne lille karen som klemmer sitt eldre søskenbarn er så kry og føler seg heldig som får være sammen med ham, stjerna i livet. Snart skal han bli storebror og da vil han få kjenne på følelsen av å være størst.
Våre barn/svigerbarn viser at de setter stor pris på og er takknemlig for å ha foreldre som er der for dem og deres barn. Det er slett ingen selvfølge at alle får oppleve det. For det er livet et alt for usikkert prosjekt til å kunne velge hvordan vi vil at livet vårt skal være.
Vi må ta det vi får og ha evnen til å leve med det.
God helg fra Pølsemakerfue!
Fint skrevet, og dere er heldige som har barn og barnebarn så nært 🥰
God helg 🌞