Gode venner er gull vært. Veldig kjekt å bli invitert i selskap midt på en formiddag. Når en tenker på hvor travelt vi alle hadde det da barna våre var små så er dette rene luksusen, og for meg er dette som å komme i et luksuriøst hjem. Det er det sikkert for de fleste andre også. Det som er like fint og kanskje vel så fint er at disse menneskene som bor her er jordnære og gode mennesker som liker å samle venner. De liker å lage det koselig å ta vare på de rundt seg.

I stedet for å bli misunnelig har jeg heller med årene lært å unne andre lykke og suksess. Jeg lener meg heller tilbake og nyter å være der. Nyter å se forskjeller.Tenk så trist det hadde vært om alle hadde det likt.

Denne vertinnen er flink på interiør, flink på detaljer og ekstremt flink til å lage det koselig rundt seg. Hun har interesse for det og mulighet til det. Jeg har evnen til å lene meg tilbake å bare nyte. Jeg kjenner takknemlig for å være en del av hennes liv. Selv om vi ikke ser hverandre hver uke passer vi allikevel på å besøke hverandre ved bursdager og litt andre anledninger.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Hun elsker å få gaver og viser oppriktig glede når de skal pakkes opp. Hun er også flink med å gi fine og personlige kort. Jeg derimot gir sjelden kort sammen med gaver. Det er noe hun vet. Jeg tenker slik at hun vet godt hva jeg mener om henne og jeg kan heller si disse fine ordene når jeg gir gaven. I disse dager mistenker jeg at de fleste kaster disse kortene etter en stund allikevel. Jeg vil slett ikke påstå at hun gjør det men mange gjør nok det. Det er liksom blitt en greie mellom oss. Det kommer sjelden noe kort fra meg.

Når det gjelder interiør så er det nok ikke så mye å hente hos meg, men jeg glimter til innimellom og da får jeg litt oppmerksomhet. «Så flink du er og hvor fint det ble», «hvordan fant du på det?» får jeg som kommentarer. Da svarer jeg raskt og ironisk at de må selvfølgelig bare komme til meg om de trenger noen interiør tips.

Jeg er imponert av denne dama som til vanlig er i full jobb og samtidig alltid stiller opp for venner og ikke minst familien.

Noen dager senere var vi invitert til dette gamle og koselige huset. Her snakker vi forskjeller.

Mens det første huset som jeg skrev om ovenfor er 10 år gammelt så er dette av god gammel årgang. Det er over 100 år gammelt. Eierne bor like ved i et nyere hus men har valgt å ta vare på det gamle. Her ligger det masse minner, slår det meg når vi rusler opp bakken opp til huset. Her har mann, kone og tre barn bodd i mange år. Før de flyttet inn har kanskje andre bodd der. Det jeg vet er at de drev gård på gamlemåten selvfølgelig og jeg kan huske at jeg i ganske ung alder var hos dem og kjøpte egg. De drev altså også med eggproduksjon og det var helt vanlig å stoppe for å kjøpe egg hos dem. Alt var nok mye mer tungvint enn det vi er vant til,men jeg er ganske sikker på at de hadde det minst like koselig og hyggelig som vi har det i dag. Før var det flott å kunne eige å bo i eget hus. Nå har en ofte flere hus/hytter å benytte seg av.

Det var lørdag kveld. Ute var det surt regnvær og vi hadde kledd oss med regntøy og godt skotøy. Kjekt å besøke venner en kan ta beina fatt og gå til. Når en bor på landet er det langt mellom eventuelle gatelys. De skal du forresten lete lenge etter. Hva er vel koseligere da enn å ankomme et slikt fint gardstun hvor lyset skinner ut av vinduene.

Når en titter inn vinduet kan en skimte «gardskona» som fyller opp i glassene med velkomst drikke. Så innbydende og koselig. Vi kjenner at vi gleder så til å komme inn.

Det første vi legger merke til er kjøkken lampen. Ser du hva den er laget av? Ja, det stemmer. Hele lampen er dekket av stettglass, så fint og så kreativt.

Tenk alt som har hendt i denne koselige stua opp gjennom årene. Disse menneskene har nok opplevd sorger og gleder slik som oss andre. Jeg lukker øynene et lite øyeblikk og ser for meg at de går inn og ut av døra til gangen, mens de passer på å lukke døra, slik at varmen ikke skal trekke ut. Jeg kan se for meg lange og mørke vinterkvelder uten tv, hvor de kanskje har en liten radio av merket Kurér hvor de lytter til dagens nyheter og værmeldingen for neste dag. Bonden sitter i gyngestolen og patter på pipa si mens kona er er opptatt med å strikke et nytt par med lubber fra restegarn.

I det jeg er i ferd med å drømme meg helt bort er vi plutselig tilbake til virkeligheten igjen. Vi har alle fått et glass med noe godt i og kan virkelig føle den gode stemningen. I vedovnen knitrer det i tørr og god bjørkeved.

Fra stolen jeg sitter i har jeg utsyn til det som en gang var et lite kammers. Alle gamle hus med respekt for seg selv har et lite kammers hvor en kan trekke inn for å ta seg en liten middagslur.

Apropos middag. Vi fikk servert en deilig høst gryte med nybakt urte brød til. Det smakte helt fortreffelig. Vi ble godt mette og kunne nok så visst trengt en liten strekk på kammerset etterpå.

Etter middagen trakk vi oss tilbake til sofagruppen. Det fine bordet som vi satt rundt ble etterhvert kommentert. Vertinnen kunne fortelle at hun hadde kjøpt bordet i en bruktbutikk. Nysgjerrig som vi var måtte vi utforske det litt nærmere. Vi oppdaget at dette var et ganske så eksklusivt bord til å ha sysaker i og plutselig var jeg tilbake i drømmeland igjen. Der kunne jeg se for meg de pene fruer i de kondisjonerte hjem, som satt pent og pyntelig ytterst på kanten med samlet ben, i en rokokko stol ved et slikt bord og broderte.Det var omtrent det eneste de gjorde disse kondisjonerte fruene. Det var det eneste de skulle gjøre. Alt annet sømmet seg ikke. De måtte selvfølgelig på do innimellom og da gjerne utedo. Da unnskyldte de seg med at de måtte ut i et nødvendig ærend. Om de måtte forklare litt nærmere hvor de skulle brukte de ord som «avtrede». Det er da jeg kommer innpå dette med forskjeller og rang igjen. Hvor fin går det egentlig ann og bli? Når alt kommer til alt er det liten forskjell på Kong Salomo og Jørgen hattemaker. Vi er ikke finere enn at vi skiter med rumpa alle sammen. Hvis en ikke har utlagt tarm da, men det er slett ingen ønskelig situasjon å komme i.

Tilbake til virkeligheten igjen. Jeg kunne se tilbake på et kjekt formiddagstreff, og en like kjekk lørdagskveld sammen med gode venner. Alt sammen er nå pakket godt inn i minneboken.

God helg fra Pølsemakerfrue!