Pølsemakerfrue Gjør det beste ut av livet!

Gleda er mest alt for stor til å bera. Hei du vesle, velkommen til jord! Ubrukt er livet ditt, open ligg verda og ventar, og gler seg til dine spor.Ingvar Moe

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Så har det skjedd igjen. Vi er blitt besteforeldre. Denne gang til vår femte skatt. En nydelig liten gutt, så fin og så perfekt.

Det har nettopp skjedd så i skrivende stund har vi ikke møtt ham enda. Vi gleder oss til å møte ham, samtidig som vi gleder oss over at den lille familien i første omgang skal få litt tid for seg selv. Nå er lillebror kommet ut av magen, var storebror’s konklusjon, før han sprang ut i gangen for å ta på seg jakke, lue og sko. Helt klar for at han og pappen skulle besøke mamma og lillebror på sykehuset.

Å få et nytt barnebarn er like stort hver gang. Det kan aldri bli en vane, slik jeg ser det. Vi kjenner på en uendelig stor takknemlighet.

Jeg må vel innrømme at selv om jeg prøver å ligge lavt, det er tross alt ikke jeg som skal føde, er allikevel engasjementet stort på forhånd og når fødselen er over og alt har gått fint, føler jeg meg helt utslitt. Det hender jeg blir litt ertet for det men det lever jeg godt med. Bak tankene og bekymringene ligger det en enorm kjærlighet til at mine nærmeste skal ha det godt.

Denne nye skatten er heldig og har et godt utgangspunkt i livet. Han har trygge og gode foreldre, en flott storebror,«unge» oppegående og flinke besteforeldre på begge sider, tanter og onkler som veldig gjerne vil være sammen med ham, og stolte og snille søskenbarn som bare vil ham vel. Det er ingen selvfølge i den verden vi lever i.

Velkommen til oss lille venn.

Nå ble det gjerne litt mye skryt, men det må være lov i en sådan stund.

I forkant av denne store begivenheten var vi en langhelg i Bergen sammen med gode venner. Hele 12 stk.i følge var vi. Vi overnattet på Hotell Norge i Bergen. Her var det allerede pent julepyntet. Veldig fint hotell som ble pusset opp for noen år siden. Kan virkelig anbefale et opphold her.

Innbydende, romslig og rene rom. Vi hadde utsikt til fløyen som var et vakkert sku både i dagslys og om kvelden.

Frokosten var helt upåklagelig. Her var det alt en kunne tenke seg og mere til. Helt fantastisk.

Koselige sittegrupper rundt omkring resepsjonen, hvor det var god plass til både små og store grupper.

Det som skulle være høydepunktet med denne turen var oppsetningen av «Evig ung» ved Forum scene. Forum ligger ved Danmarksplass, om noen lurte på det.

Og et stort høydepunkt ble det.

I rollene fant vi intet mindre enn Hege Schøyen, Bjarte Hjelmeland, Henrik Mestad, Mari Maurstad, Paul -Ottar Haga, Benedicte Søreng og Gisle Børge Styve. Med dette stjernelaget på scenen var det lett å slippe latteren løs.

Evig ung” er en musikalsk komedie med trøkk som handler om det å bli gammel, spekket med dødelig frekk humor og et skråblikk tilpasset vår tid. Mari Maurstad hadde en del kraftige uttrykk som la litt ekstra krydder på det hele. Alle sammen spilte seg selv. Det var lett gjenkjennelig, morsomt og herlig jordnært. Kjempegøy, rett og slett.

Etter et forrykkende festlig show, valgte vi å roe det hele ned ved å gå tilbake til hotellet. En halv times spasertur en nydelig kveld i Bergen er ikke å forakte.
Det er fint å være i Bergen når en kun er på forlystelses tur. Vi har opplevd begge deler. Noen ganger har vi vært «tvunget» til å være i Bergen og Haukeland p.g.a. sykdom. Så fint at det ikke alltid trenger å være slik, men så godt at det finnes et slikt tilbud når en skulle trenge det.

Når vi har muligheten til det er vi bevisste på å samle på gode opplevelser.

Lev vel!

God helg fra Pølsemakerfrue!

P.s. Til slutt vil jeg informere om at fredagene i adventstiden vil bli litt annerledes enn vanlig blogg. Det er foreløpig på planleggingsstadiet, men følg med neste fredag så får du mer informasjon. Det blir garantert gøy.

Så satt jeg her i godstolen min igjen. Det er så deilig å stå opp om morgenen, gå inn i stua og sette meg foran ovnen. Hver dag står Pølsemakeren opp før meg og fyrer i ovnen, slik at det er godt og varmt til jeg endelig klarer å dra meg ut av senga. Skikkelig hverdags luksus.

Ukene fyker av gårde selv om årstiden er litt mørk og trist. Hva har jeg egentlig vært med på i det siste? Har det egentlig skjedd så mye?

Jo, når jeg tenker meg om så har det da skjedd litt. Jeg har både tatt influensavaksine og korona vaksine. Det er slik vi «gamle» oppdaterer hverandre om. En stor ting det i grunnen. Har jeg vært hos legen en dag, er det ikke sikkert jeg har kapasitet til så mye annet.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Men se her da. Er det ikke selveste presten som har klatret langt opp i en høy gardintrapp, og det i beste sendetid, eller iallfall midt under gudstjenesten. Vi hadde sittet og sett på denne gardintrappen som stod godt synlig, lent inntil veggen. Min mann og jeg kunne ikke la være å kommentere at de kunne godt ha ryddet den av veien før gudstjenesten begynte. Slik hadde nok aldri skjedd før i tiden. Det virker som alt er tillatt nå for tiden. Slik satt vi og klaget, alt før gudstjenesten i det hele tatt hadde startet. Lite visste vi om at den spreke og underholdende presten, skulle bruke denne stigen som et tre i sin preken. I dag var det nemlig duket for utlevering av bøker til 4 og 6 åringene. Her var det tilrettelagt for at innholdet skulle fenge de søte små. Noe det også gjorde.

Skjerp deg farmor, tenkte jeg i det jeg fulgte mitt kjære barnebarn frem for å motta boken. Hvorfor må jeg alltid tenke det verste.

6- åringen vår var litt spent og hadde gledet seg til dette. Samtidig syntes han det var litt skummelt å gå frem alene. Da var det godt å kunne ha farmor med. Vi som besteforeldre er selvfølgelig glade for å kunne stille opp når foreldrene er forhindret p.g.a. jobb og andre avtaler. Med flere barn og ting som skal skje samtidig, kan det av og til bli vanskelig å få kabalen til å gå opp.

Det var en fin gudstjeneste og etterpå deltok vi på basar på Soknehuset. Der var det mulig å forsyne seg av pølse i brød og masse gode kaker.Takk til alle frivillige som gir av tiden sin for at vi andre skal ha det fint, kjekt og godt.

Det hender at jeg også bidrar som frivillig. Hver siste onsdag i måneden er vi noen damer som lager til bingo på Sveio frivilligsentral. Det er både givende og kjekt. Her er alle velkomne. Trofaste gjester er en gruppe fra voksenopplæringen i Sveio og en gruppe elever fra ungdomsskolen, samt mange flere. Den mest populære gevinsten pleier å være den store esken med frukt, men de siste gangene har noen hatt et stort ønske om å vinne en eske med lego.
Endelig kunne denne snille, flinke og blide damen innkassere esken med lego. Det kunne ikke passet bedre. Hun jobber nemlig på loftet på Sveio skule. Der får hun besøk av elever som innimellom trenger litt ro fra en krevende skolehverdag. Håper de får glede av legoen fremover.

Når jeg først har muligheten til det må jeg nesten benytte anledningen til å fortelle litt om Skattekammeret. Lokalet ligger vegg i vegg med Sveio frivilligsentral. Her kan en låne utstyr helt gratis sommer som vinter. Se på det flotte utvalget. Hvorfor investere i dyrt utstyr når en kan låne her. Anbefales.

Hva skjer her da? Har du noen gang sett filmen Nothing Hill? Hvis ikke anbefaler jeg på det sterkeste å se den. Min favoritt film. Ikke så lett å forstå logikken i dette om du ikke har sett den men jeg skal prøve å forklare litt. I slutten av filmen er det en scene hvor alle kluter settes til for at hovedpersonen skal få sin utkårede.De hiver seg alle inni en bil hvor det egentlig ikke er plass til så mange, pluss en rullestol.

Det er da denne karakteren av en leigeboer, den rareste fyren en kan tenke seg, ofrer seg med å krype raskt inn i bagasjerommet. Med overdreven selvtillit hopper han like raskt utav bilen midt i et bilkryss for å dirigere trafikken, slik at hans følge skal komme raskest mulig frem.
I hovedrollene i filmen finner du Hugh Grant og Julia Roberts. Jeg bare elsker den filmen.

Selv om jeg gjerne skulle ønske det kan jeg nok ikke sammenlignes med hverken Hugh Grant eller Julia Robert, men meg og Spike kan nok ha litt til felles.

I likhet med han ofret også jeg meg en kveld jeg og noen damer hadde vært ute i festlig lag.

Plutselig var det helt fullt i bilen og sprek som jeg er hoppet jeg like godt baki.

Fra nå av er det meg og Spike.

God helg fra Pølsemakerfrue!

P.s. Det skal sies at det ikke var lange biten jeg satt slik og det var utenfor allfarvei. Så ikke stress noe med at det egentlig ikke var lov.

Hva skjedde med ordforrådet vårt? Har du lagt merke til hvor ofte ordet sinnssyk, sinnssykt, syk eller sykt blir brukt?

Første gang jeg la merke til det var da Jorun Stiansen brukte ordene « helt sinnssykt» da hun vant Idol i 2005. I omtrent hver setning sa hun disse ordene. Jeg husket at jeg reagerte. Det var så voldsomt. Sikkert helt ufattelig kjekt å vinne Idol men var det helt sinnssykt?

Definisjon av sinnssyk- en som lider av sinnssykdom, gal, psykotisk, sier Norsk ordbok.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Er det da riktig å slenge ut disse ordene i øst og vest?

Ordene er flittig brukt i alle realety programmer en kan se på tv og mange andre plasser. Prøv å legge merke til det fremover. Du vil stadig høre det.

Bare de siste dagene har jeg hørt noen uttale:

– Jeg er så sykt spent.
Joda, denne uttalelsen kan jeg forstå. En kan bli så spent at en blir syk av det, men bør det ikke brukes når det virkelig er tilfelle?

– Vi hadde det så sinnssykt gøy.
Her er jeg litt mer usikker. Kan høres skummelt ut om en skal tolke ordboka rett.

– Hjelpemannskapene er så sinnssykt drillet.      Er de så drillet at det går over i galskap?

– Jeg pushet meg selv så sykt mye.
Joda, når jeg tenker over det så er det nok noen som kan pushe seg så hardt at de blir syke av det.

Det var da et voldsomt engasjement fra en ellers så rolig og sart sjel som meg. Liker ikke å være negativ, så velger å snu det galant over til refrenget av denne sangen fra Stavanger kameratene. Jeg lener meg tilbake i godstolen og synger av full hals.

Eg seie bare så du vett det.

Eg har så sinnssykt sans for deg,

du e engel du e god som gull,

ja bare så du vett det.

Jammen var det et «sinnssykt» der også. Lytter du til hele sangen får du høre flere. En veldig fin sang forresten. Jeg digger den. En positiv og trivelig sang til å bli glad av.

Liker å se på meg selv som ungdommelig, trivelig og positiv, men etter disse uttalelsene er jeg usikker på om jeg kan kalle meg det.

Nei, det er bare en ting å gjøre og det er å ta seg selv i nakken og komme seg ut av godstolen. Ingen grunn til å sitte her å være pirkete.

Hesten Kraftur.
Da er det e mye bedre å vise interesse for barnebarna’s interesser.

Tror du jeg kan få prøve å leie han ut, spurte jeg.

Ja klart det, fikk jeg til svar.

Kjekt når barnebarnet har tro på farmoren sin.

Men hva skjedde her? Dette ble da sinnssykt trangt. Det hadde jeg ikke tatt høyde for. Ikke plass til to « hester» ut døra samtidig.

Tror det er like greit at jeg overlater det til eksperten.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Etter en ettermiddag sammen med to aktive og herlige barnebarn var vi klare for Festiviteten og Ingvard Wilhelmsen, med foredraget «Sjef i eget liv».

Ingvard Wilhelmsen er en norsk psykiater med hypokondri som spesialfelt. Han har hatt stillingen som professor ved Universitetet i Bergen og har i tillegg drevet landets eneste klinikk for hypokondere. Han har skrevet flere bøker om hypokondri og reist og rundt og holdt foredrag om temaet. Wikepedia.

Vi har hørt han før men det er allikevel like nyttig og interessant.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

På scenen står det klart et høyt bord som han kan støtte seg til og på bordet står en vann karaffel og et glass med vann. Det er alt han trenger for å stå rett opp og ned i 90 minutter for å formidle sine kunnskaper.

Publikum blir bergtatt fra første sekund der han kommer gående inn med sin rullator som sin trofaste følgesvenn. Da han var 35 år gammel ble han lam fra brystet og ned, rammet av transvers myelitt. Gjennom en infeksjon i ryggmargen ble han lam fra livet og ned i løpet av 8 timer. Han har brukt stokk frem til november i fjor. Da ble han nemlig plagget av isjias. Dette gav han enorme smerter i allerede ødelagte ben. Det var da hans datter påpekte at han burde få seg en rullator å benytte seg av det som et nyttig hjelpemiddel. Han vegret seg litt for det da han ville oppleve å føle seg gammel. Da svarte datter som også er psykolog:»Du er jo gammel» og det stemte jo. Han søkte dermed hjelpemiddel sentralen om å få gåstol. Han fikk like godt to i samme slengen og har aldri vært mer fornøyd.

Nå er han fortrolig med at han er gammel men han er slett ikke ubrukelig, sier han.

Hvorfor er mange av oss så sta og skal stritte imot det å bli eldre. Bør vi ikke være glade for å kunne bli gammel? Nå kan han godt tenke seg å bli kaldt for « rullator influenser».

Videre påpeker han at livet er et usikkert prosjekt og det er jo det. Vi ble alle født av to foreldre som vi ikke hadde mulighet for å velge selv. Noen av oss kommer heldigvis godt ut av det, andre ikke. Vi kan heller ikke velge hvilken sykdom vi engang evt. får. Er det mye kreft i en familie så er det ikke dermed sagt at du kommer til å dø av det samme. Du kan bli påkjørt eller skutt i morgen. Det er ingen som vet, så hvorfor gå rundt å være bekymret for slike ting som KANSKJE kommer til å skje, når det like godt kan skje noe helt annet. Så viser det seg faktisk at folk takler bedre ekte sykdom og alvorlige hendelser, enn tenkte. Det er slett ikke nyttig å bruke hverken tid eller krefter på slike bekymringer. Allikevel gjør mange av oss det, inkludert meg selv, men jeg øver stadig på å legge bekymringer til side og vil påstå at jeg er blitt bedre på det. Han sier videre at det er mange måter å vise de nærmeste at man er glad i dem, uten at vi bekymrer oss for dem hele tiden. Han for sin del gir sine nærmeste penger og viser dem på den måten at han er glad i dem. Har man ikke penger å bidra med kan en gi av tid og omsorg, sier han.

Vi har ikke økonomisk frihet til å gi våre nærmeste penger i tide og utide men vi har masse tid og omsorg å gi dem. Vi føler oss heldige som har denne muligheten. Jeg vil påstå, og som jeg vet våre nærmeste er helt enige i, at tid og omsorg er enda mer verdifullt enn penger.

Tidligere på dagen hadde vi besøk av disse to fine skattene. De er søskenbarn og veldig glade i hverandre. Den eldste er yngst i sin søskenflokk. Her får han føle på mestring og kjenne på hvor viktig han er for sitt yngre søskenbarn. Denne lille karen som klemmer sitt eldre søskenbarn er så kry og føler seg heldig som får være sammen med ham, stjerna i livet. Snart skal han bli storebror og da vil han få kjenne på følelsen av å være størst.

Vi er privilegert og heldige som får være en del av livet til disse små krabatene. Mine foreldre fikk aldri den muligheten. De døde så altfor tidlig. Våre barn har heller ikke hatt gleden av å ha besteforeldre rundt seg i oppveksten. De to eldste fikk ha en kjær og god farfar i noen få år. Dessverre så var de så unge at de sitter igjen med lite minner.

Våre barn/svigerbarn viser at de setter stor pris på og er takknemlig for å ha foreldre som er der for dem og deres barn. Det er slett ingen selvfølge at alle får oppleve det. For det er livet et alt for usikkert prosjekt til å kunne velge hvordan vi vil at livet vårt skal være.

Vi må ta det vi får og ha evnen til å leve med det.

God helg fra Pølsemakerfue!

Gode venner er gull vært. Veldig kjekt å bli invitert i selskap midt på en formiddag. Når en tenker på hvor travelt vi alle hadde det da barna våre var små så er dette rene luksusen, og for meg er dette som å komme i et luksuriøst hjem. Det er det sikkert for de fleste andre også. Det som er like fint og kanskje vel så fint er at disse menneskene som bor her er jordnære og gode mennesker som liker å samle venner. De liker å lage det koselig å ta vare på de rundt seg.

I stedet for å bli misunnelig har jeg heller med årene lært å unne andre lykke og suksess. Jeg lener meg heller tilbake og nyter å være der. Nyter å se forskjeller.Tenk så trist det hadde vært om alle hadde det likt.

Denne vertinnen er flink på interiør, flink på detaljer og ekstremt flink til å lage det koselig rundt seg. Hun har interesse for det og mulighet til det. Jeg har evnen til å lene meg tilbake å bare nyte. Jeg kjenner takknemlig for å være en del av hennes liv. Selv om vi ikke ser hverandre hver uke passer vi allikevel på å besøke hverandre ved bursdager og litt andre anledninger.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Hun elsker å få gaver og viser oppriktig glede når de skal pakkes opp. Hun er også flink med å gi fine og personlige kort. Jeg derimot gir sjelden kort sammen med gaver. Det er noe hun vet. Jeg tenker slik at hun vet godt hva jeg mener om henne og jeg kan heller si disse fine ordene når jeg gir gaven. I disse dager mistenker jeg at de fleste kaster disse kortene etter en stund allikevel. Jeg vil slett ikke påstå at hun gjør det men mange gjør nok det. Det er liksom blitt en greie mellom oss. Det kommer sjelden noe kort fra meg.

Når det gjelder interiør så er det nok ikke så mye å hente hos meg, men jeg glimter til innimellom og da får jeg litt oppmerksomhet. «Så flink du er og hvor fint det ble», «hvordan fant du på det?» får jeg som kommentarer. Da svarer jeg raskt og ironisk at de må selvfølgelig bare komme til meg om de trenger noen interiør tips.

Jeg er imponert av denne dama som til vanlig er i full jobb og samtidig alltid stiller opp for venner og ikke minst familien.

Noen dager senere var vi invitert til dette gamle og koselige huset. Her snakker vi forskjeller.

Mens det første huset som jeg skrev om ovenfor er 10 år gammelt så er dette av god gammel årgang. Det er over 100 år gammelt. Eierne bor like ved i et nyere hus men har valgt å ta vare på det gamle. Her ligger det masse minner, slår det meg når vi rusler opp bakken opp til huset. Her har mann, kone og tre barn bodd i mange år. Før de flyttet inn har kanskje andre bodd der. Det jeg vet er at de drev gård på gamlemåten selvfølgelig og jeg kan huske at jeg i ganske ung alder var hos dem og kjøpte egg. De drev altså også med eggproduksjon og det var helt vanlig å stoppe for å kjøpe egg hos dem. Alt var nok mye mer tungvint enn det vi er vant til,men jeg er ganske sikker på at de hadde det minst like koselig og hyggelig som vi har det i dag. Før var det flott å kunne eige å bo i eget hus. Nå har en ofte flere hus/hytter å benytte seg av.

Det var lørdag kveld. Ute var det surt regnvær og vi hadde kledd oss med regntøy og godt skotøy. Kjekt å besøke venner en kan ta beina fatt og gå til. Når en bor på landet er det langt mellom eventuelle gatelys. De skal du forresten lete lenge etter. Hva er vel koseligere da enn å ankomme et slikt fint gardstun hvor lyset skinner ut av vinduene.

Når en titter inn vinduet kan en skimte «gardskona» som fyller opp i glassene med velkomst drikke. Så innbydende og koselig. Vi kjenner at vi gleder så til å komme inn.

Det første vi legger merke til er kjøkken lampen. Ser du hva den er laget av? Ja, det stemmer. Hele lampen er dekket av stettglass, så fint og så kreativt.

Tenk alt som har hendt i denne koselige stua opp gjennom årene. Disse menneskene har nok opplevd sorger og gleder slik som oss andre. Jeg lukker øynene et lite øyeblikk og ser for meg at de går inn og ut av døra til gangen, mens de passer på å lukke døra, slik at varmen ikke skal trekke ut. Jeg kan se for meg lange og mørke vinterkvelder uten tv, hvor de kanskje har en liten radio av merket Kurér hvor de lytter til dagens nyheter og værmeldingen for neste dag. Bonden sitter i gyngestolen og patter på pipa si mens kona er er opptatt med å strikke et nytt par med lubber fra restegarn.

I det jeg er i ferd med å drømme meg helt bort er vi plutselig tilbake til virkeligheten igjen. Vi har alle fått et glass med noe godt i og kan virkelig føle den gode stemningen. I vedovnen knitrer det i tørr og god bjørkeved.

Fra stolen jeg sitter i har jeg utsyn til det som en gang var et lite kammers. Alle gamle hus med respekt for seg selv har et lite kammers hvor en kan trekke inn for å ta seg en liten middagslur.

Apropos middag. Vi fikk servert en deilig høst gryte med nybakt urte brød til. Det smakte helt fortreffelig. Vi ble godt mette og kunne nok så visst trengt en liten strekk på kammerset etterpå.

Etter middagen trakk vi oss tilbake til sofagruppen. Det fine bordet som vi satt rundt ble etterhvert kommentert. Vertinnen kunne fortelle at hun hadde kjøpt bordet i en bruktbutikk. Nysgjerrig som vi var måtte vi utforske det litt nærmere. Vi oppdaget at dette var et ganske så eksklusivt bord til å ha sysaker i og plutselig var jeg tilbake i drømmeland igjen. Der kunne jeg se for meg de pene fruer i de kondisjonerte hjem, som satt pent og pyntelig ytterst på kanten med samlet ben, i en rokokko stol ved et slikt bord og broderte.Det var omtrent det eneste de gjorde disse kondisjonerte fruene. Det var det eneste de skulle gjøre. Alt annet sømmet seg ikke. De måtte selvfølgelig på do innimellom og da gjerne utedo. Da unnskyldte de seg med at de måtte ut i et nødvendig ærend. Om de måtte forklare litt nærmere hvor de skulle brukte de ord som «avtrede». Det er da jeg kommer innpå dette med forskjeller og rang igjen. Hvor fin går det egentlig ann og bli? Når alt kommer til alt er det liten forskjell på Kong Salomo og Jørgen hattemaker. Vi er ikke finere enn at vi skiter med rumpa alle sammen. Hvis en ikke har utlagt tarm da, men det er slett ingen ønskelig situasjon å komme i.

Tilbake til virkeligheten igjen. Jeg kunne se tilbake på et kjekt formiddagstreff, og en like kjekk lørdagskveld sammen med gode venner. Alt sammen er nå pakket godt inn i minneboken.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Se så fint det har vært ute mens jeg har ligget i senga mi i time etter time. Jeg har faktisk vært glad for at det har vært mange timer igjen til neste morgen, slik at jeg bare kunne ligge helt i ro lenge. Døgnet har gått i en evig døs og innimellom har jeg blitt forstyrret av intense smerter. Det er så pyton å ha disse dagene, disse periodene som setter meg helt ut av spill.

Det er ikke fritt for at jeg synes synd på meg selv når jeg er midt oppi dette. Det er så intenst. Selv om jeg har vært gjennom dette mange ganger før, hender det at jeg blir redd for at det ikke skal gå over.

Heldigvis har jeg god støtte og forståelse hos mine kjære, som denne gang har tatt bilder for meg som jeg kan bruke i bloggen. Jeg kunne selvsagt hoppet over hele bloggen denne uken, men så vil jeg også svært gjerne glede mine følgere hver fredag.

Vår eldste sønn som har vært på fjellet, på hytta sammen med familien sin i høstferien, foreslo at jeg skulle hoppe over denne ukens blogg. Da jeg ikke ville det sa han at jeg kunne legge ut et bilde. «Du vet jo det mamma at et bilde kan si mer enn tusen ord», sa han. Jeg er enig i det og han har helt rett. «Får jeg lov til å legge ut et bilde av deg?», spurte jeg. Da bare lo han og sa:»ta deg ut». Så gjorde jeg det da.

Samtidig blir jeg både rørt og takknemlig for at vi en gang ble velsignet med tre flotte og kjekke gutter.

Så er det heldigvis slik at verden går videre selv om jeg er ute av drift noen dager. Pølsemakeren er som regel operativ og har fortsatt stor arbeidskapasitet. Her er han i gang med å lage fiskekaker.

Han koser seg da. Resten av familien koser seg med å spise dem og hva er vel bedre enn hjemmelagede fiskekaker.

Ellers så er som mange vet hummerfiske i gang. Når en prøver seg på hummerfiske ender en veldig ofte også opp med krabbe. Noe vi har nytt godt av. Vi deltar ikke i hummerfiske, men fikk en dag en hel bøtte med krabbe av naboen. Selv om vi ofte fisker krabbe selv, sier vi ikke nei takk til et slik tilbud.

Dermed kokte Pølsemakeren krabben og her er hva jeg fikk servert.

Jeg er så heldig og har så mye å være takknemlig for. Allikevel synes jeg litt synd på meg selv når symptomene på sykdommen blir litt vel sterke.

Nå som helgen nærmer seg kjenner jeg på bedring og takk for det.

Dette ble en litt kort blogg men av og til får det være godt nok.

God helg fra Pølsemakerfrue!

En er svak og en er sterk. Vi er begge mesterverk – Vi lever 

Disse ordene som synges av Wenche Myhre forteller mye. Vi må huske å leve selv om livet kan kreve litt mye av oss til tider. Jeg har det så inderlig godt. Allikevel føles det som jeg til tider, og litt for ofte, kjenner på at livet krever, litt vel mye.

En skal spise sunt. En skal ikke drikke alkohol, en skal trene regelmessig og det er viktig å ha rutiner. Stå opp til samme tidspunkt, hver dag og legge seg til samme tidspunkt, hver dag.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Gjennom ungdom og tidlig voksen alder har en gjerne vært slank og fjong. Etterhrvert som en blir eldre gjør livsstil sykdommer sin fremtreden. I voksen alder må en gjerne av ulike årsaker starte på medisiner og svupp så er en 10 kilo, og vel så det, tyngre.

Jeg synes det er vanskelig å forholde seg til alle disse «kravene». Vanskelig å forholde seg til «det perfekte liv». Må vi klare det? Heldigvis er vi velsignet med masse gode medisiner som kan hjelpe oss med det ene og det andre. Medisiner som kan forlenge liv. Medisiner som gir oss en bedre livskvalitet. Har vi egentlig noe å klage over? Nei, vi har vel ikke det, men jeg er nå en gang bygd slik at jeg føler på presset.

Samtidig prøver jeg å være bevisst på å leve godt den tiden jeg har på denne jord.

En er frisk og en er syk. En får stå og en får stryk. Vi lever  (Wenche Myhre).

Vi er alle forskjellige og vi må gjennom forskjellige faser i livet som vi er nødt til å takle. Det kalles å leve. Alt er en del av selve livet.

En veldig god del av livet er å kunne være sammen med denne fine gjengen. Et trygt og godt vennskap,helt fra tidlige barne år. Det er verdifullt.

Vi er fortsatt lekne og har det veldig gøy sammen. Sist helg tilbrakte vi på Floke hytta Horda -Kåre.

Hvis vi blir helt stille nå, kan vi høre hjerte slå.
Vi lever (Wenche Myhre).

For en plass, for en utsikt og for en opplevelse.

Det er mye å ta inn over seg. Det er nok og bare være der. Være i nuet. Det hele blir litt overveldende. Selv vi blir rolige i slike settinger. Vi bare nyter øyeblikket og lader batteriene.

Etter et godt måltid taco gikk praten om løst og fast, mens vi nøt utsikten.

Etter mørket hadde senket seg gikk vi inn på en app for å følge med på hvilke båter som gikk forbi. Da gjettet vi litt på hvilken type båt, hvor mange knop den gikk osv.

Det ble en rolig kveld og da klokken var 22.30 hadde alle sammen krøpet under dyna.

Hardt å våkne neste dag,

men så fint å våkne til flotte regnbuer.

Om vi var rolige kvelden før, var vi adskillig mer aktive dagen etter. Her sjekker en av mine gode venninner hvilken størrelse det er på jakken. Jeg hadde nettopp kommentert hvor fin den var og lurte på om jeg skulle kjøpe en lik.
Min gode venninne kunne fortelle at den var av ull, kjøpt på Spar Kjøp og av størrelse extra lekker (XL).

Etter en deilig frokost var det tid for en aldri så liten morgen dans.

Ingenting å utsette på stil og innsats.

Etter en fornøyelig morgen stund gjorde vi rent etter oss og tok bena fatt for en gåtur tilbake til parkeringsplassen og bilene våre.

Tusen takk for oss Horda-Kåre. Vi kommer veldig gjerne igjen.

God helg fra Pølsemakerfrue og hennes spreke venninner!

Så satt jeg her da. Etter i overkant høy aktivitet den siste tiden har det tvunget seg frem noen rolige dager. De fleste vet at jeg sliter med kronisk utmattelse og derfor trenger jeg ikke utdype det noe mer.

Kroppen og hodet er ute av drift i slike perioder, men så snart det begynner å komme seg litt begynner hode å virke igjen, heldigvis får jeg nesten si, og da skal det ikke så mye til for at engasjementet gjør seg gjeldene. Denne gang kom det opp en masse tanker om våre folkevalgte, våre politikere, de som skal styre landet. I tillegg så baksnakker de hverandre og gjør alt for å fryse hverandre ut.

Herlighet for en gjeng. Hva er det som gjør at tilsynelatende oppegående mennesker stjeler dyre solbriller, roter bevisst med reiseregninger, drar partikortet for å reise på sydentur med familien eller legger seg til med unge jenter under kurs og konferanser. Jeg tenker, skjerp dere. Hvor er oppdragelesen? Er de helt blottet for selvinnsikt?

Da jeg var liten så jeg opp til disse menneskene som styrte landet. Trodde de var perfekte individer som gjorde alt for Norge. Det var helt til jeg så serien «makta». De var jo ikke bedre i den tiden heller.

Ingen kan lenger sitte på sin høye hest og si at slik er det ikke i mitt parti og slik er det ikke i det partiet jeg velger å stemme på.

Joda, det er noe i alle partier viser det seg, og de er voksne folk som skal fronte landet. Hvorfor ble det sånn? Er de for høye på seg selv og tror at de kan gjøre akkurat som de vil?  Hvilken oppdragelse har de fått?
Hjemme hos meg lærte vi å oppføre oss. Vi skulle være høflige, imøtekommende, takknemlige og arbeidsom. Å stjele eller å bruke av andre sine midler hadde aldri falt oss inn.

Må en være ekstra vågal og tøff for å være politiker? Tja, jeg tror egentlig ikke det, men en må tro på det en mener og stå for det en gjør.

De fleste er nok skikkelige og oppegående mennesker. Høyt utdannet er de også. De burde forstå at journalistene graver for å finne noe negativt, noe de kan felles på. En skal ikke gjøre store feiltrinn før det blir oppdaget. Hvordan våger da en viss ektefelle å spekulere i aksjer mens kona er statsminister? Etterpå må hun svare for elendigheten. Da svarer hun det samme som hun også gjorde etter at ordføreren i Stavanger, nå nylig hadde brukt penger som slett ikke var hennes: « Nå har det skjedd og det er på tide å gå videre». Jo, klart vi må gå videre, men fra nå av bør det være full skjerpings. Spør du meg så er det rett og slett toskaskap å holde på slik.

Nå kan en jo tenke at de er bare mennesker og alle har sine feil og mangler. Det heter at man skal lære av sine egne feil. Kanskje det er lurt å lære av andres feil også? Vær så snill å vise normal folkeskikk.

Som voksne skal vi være gode forbilder for barna, og når det gjelder politikere, som som alle andre, så skal vi ikke greie alle under en kam. Det finnes også gode forbilder.

Sist periode hadde vi en ung dame som ordfører i kommunen Sveio, hvor jeg bor. Denne gangen har vi en ung mann. Veldig flinke begge to og for et engasjement de har vist. De stiller opp i de fleste sammenhenger som f.eks. familiekvelds på sambrukshuset, fotball turnering, songtreff osv. Min erfaring er at de er ydmyke,allsidige og jordnære borgere som er villig til å lære, og samtidig vil det beste for kommunen og vi som bor her. Felles for dem begge er at de er unge. Det er forøvrig også ordføreren i nabokommunen, Haugesund. Han er forresten oppvokst i Sveio. Kommer nemlig mange gode folk derfra. Når en treffer han som billettkontrollør i inngangen for fotball klubben FKH så vises det at en vil noe. En går ikke som ordfører og bare skummer fløten.
La oss heie de unge frem. Alt var ikke bedre før.

Nå tenker du kanskje at med et slikt engasjement som jeg viser for det ene og det andre, så er det ikke rart om jeg er kronisk utmattet.

Jeg er enig i det og har nok selvinnsikt til å forstå det.

God helg fra Pølsemakerfrue!

Vakre kvinne!

Det er det vi sier til hverandre, denne unge damen og meg. Det sier vi når vi møtes eller når en av oss har bursdag. Det er en greie vi har hatt sammen i mange år. Det ligger en liten porsjon ironi i utsagnet, men samtidig hever vi også hverandre. Vi blir glade begge to og det gjør alltid godt. Hun har all grunn til å kunne ta til seg disse ordene. Jeg derimot….tja det er et annet spørsmål, kjekt har vi det iallefall.

Hva er en kvinne? Wikipedia sier at det er et kjønnsmodent, voksent menneske av hunkjønn.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Tenk alt en kvinne skal gjennom i et helt liv. Det er ikke rent lite. Barndommen er forhåpentlig fin og uten alt for store bekymringer, MEN apropos kjønnsmoden. Når vi blir litt eldre sånn ca. 12 års alder går praten mellom venninnene om menstrasjonen er kommet. Det er så viktig å få for å kunne bli fruktbar. Alle vil ha den og samtidig ikke ha den.

En etter en fikk vi den. Hvilke hjelpemidler hadde vi i den tiden? Joda, det eneste vi fikk tak i var Saba Self Sit. Bind som loet og var lite behagelig. Vi fikk et særdeles spesielt ganglag for at disse hersens greiene skulle holde seg på plass.

Gymnastikk, idrett og svømming var gjerne noe en gruet seg for. Utrolig irriterende var det når mannlige lærere sa at det var ingen problem å ha gym når en hadde mensen. Der gikk vi med bøyd hode og tok i mot disse uttalelsene fra mannlige «eksperter». De hadde sikkert et godt grunnlag for å si noe sånt. Hadde det vært i dag så hadde jeg kløpet dem en viss plass.

Etterhvert som årene gikk begynte vi å få barn. Flotte greier det. Det meste fungerte, men hormonene som gjorde seg gjeldene allerede i tenårene bare fortsatte å forstyrre. Særlig i tiden etter fødsel.

Tiden som småbarnsforeldre gikk i en rykende fart og svupp så var vi i overgangsalderen. Da skal vi tåle hetetokter, uregelmessige blødninger, vektøkning og hormonene styrer på i fri utfoldelse. Det er rart å se tilbake på hvordan samtale emne i klubben vår har endret seg med årene.

Nå går spørsmålene i «Når var du til mammografi sist?» «Gjør du fortsatt knipeøvelser?» « Hvilke hormontabletter bruker du?» « Har du helt sluttet å farge håret?» «Er du klar for å slippe det gråe frem?» «Hva sier du, har du fått høyt blodtrykk?»

Joda, vi er i en herlig alder. Allikevel har vi mye fint å se tilbake på. Bare tenk hvor mange titler vi har opparbeidet oss gjennom årenes løp. Ikke likt for alle selvsagt, men hvis jeg tenker på meg selv så kan jeg smukke meg med titler som: Datter, søster, kone, svigerdatter, svigerinne, mor, farmor, svigermor,niese, kusine, venninne, tante, grandtante og kanskje enda flere titler.

Med så mange titler vil en i løpet av et liv sette spor etter seg. Både på godt og vondt. Håper jeg klarer å dekke de fleste på en god måte.

Smak litt på ordet Grandtante. Er ikke det flott?

For et par helger siden var jeg så heldig å bli invitert som grandtante til denne flotte konfirmanten (i midten). Her er hun sammen med en av sine søsken og meg. Det var så stas. Se den fine bunaden hun har fått til den store dagen. Jeg hadde helt lik hennes vest da jeg stod som konfirmant. Den var sikkert omtrent samme størrelse også. Nå hadde jeg måttet hatt en helt annen størrelse. En størrelse for en grande (stor) tante. Årene har gått og kiloene har kommet.
Jaja, nok om det. Dagen var helt fantastisk og det var godt å være i denne konfirmantens selskap. Skikkelig fin ungdom som var smilende, høflig og svært takknemlig.
Når jeg tenker meg om så er grandtante en behagelig og takknemlig tittel å ha. Her kom jeg til duk og dekket bord. Jeg hadde ingen oppdrag i hverken forberedelser eller undervegs i selskapet. Dette var uvant. Jeg pleier alltid å være involvert på en eller annen måte. Nå kunne jeg bare senke skuldrene, lene meg tilbake, spise god mat og kose meg sammen med konfirmanten og hennes gjester. Jo, Grandtante er en fin tittel.

De beste ønsker for konfirmanten og fremtiden.

Vakre kvinne!

Sist søndag var vi i bursdag til denne vakre kvinnen. Hun har nå fylt 80 år. I den anledning laget hun til et stort selskap og inviterte alle sine nærmeste. Hun verdsetter sin familie høyt og sier alltid ja, selv når hun gjerne burde sagt nei.Hun er en aktiv dame og stiller alltid opp for de hun har rundt seg. Hun er fortsatt aktiv i styre og stell og er en nøyaktig og flink kasserer i Haugesund fjellag.

Hver torsdag lager hun pannekaker til hele familien. Da dukker de opp en etter en utover ettermiddagen, og kommer alle sammen så har 17 stk. vært innom. Slik har det vært opp gjennom alle år og familien blir bare større etterhvert. Det er imponerende.

Det er stil over denne damen som jeg er så heldig å ha som tante.

Denne bloggen ble en hyllest til kvinnen. En kvinne finnes i alle slags fasonger og varianter, tynne, tykke, smale, lange, korte osv. Alle er de vakre på hver sin måte.

Som en ung jente sa det så fint her om dagen:

« fete damer er også damer».

God helg fra Pølsemakerfrue!

De siste dagene har bestått av fiske og nytelse av det sjøen har å by på. Denne 10 – åringen viser enorm glede og stort engasjement for aktiviteter på sjøen. Han elsker å fiske og kjøre båt og fange krabbe. Det stopper ikke der. Han liker å spise fisk også. Han kan nesten ikke vente med å få kokt eller stekt fangsten etterpå. Så fin og sunn interesse, tenker farmor og farfar som er like glad i disse aktivitetene som han er.
Noe av det som hører med å få fisk er det å sløye fisken etterpå. Det gjør han med glede.

Vi nyter godt av å bo slik vi gjør og er heldig som har tilgang til både havets delikatesser og grønnsaker fra egen hage. På tallerkenen på bildet ovenfor er ingenting kjøpt i butikk. Det må vel kunne kalles sjølberging og kortreist mat.

Jeg må kanskje legge inn en skrytealarm når det gjelder ukens blogg. Jeg spurte Pølsemakeren om jeg kunne legge ut alt dette. «Blir det ikke mye skryt?»,spurte jeg han. Han svarte bare med:»er det ikke det alle som legger ut noe gjør da?» «Bare kjør på du», var hans konklusjon.

Ok, da kjører jeg på så er det opp til deg som leser om du vil følge meg videre eller ikke.

September er den fineste måneden i året synes Pølsemakeren. På fine dager hender det at han er ute på sjøen fra tidlig morgen til langt på ettermiddagen. Av en slik tur kan det bli masse deilige fiskekaker. Noe hele familien får glede av.

Storfiskeren vår sykler gladelig 9 km. for å komme på besøk for å smake på farfar’s fiskekaker, og med litt majones på er det lite som kan måle seg med dette måltidet.

Vi har vært velsignet med noen dager med nydelig sommervær i september og ekstra heldige var vi når vårt årlige krabbelag gikk av stabelen. Da kunne vi sitte på brygga å kose oss til sent på natt. Det er det ikke ofte vi kan. Som regel så blåser det kald vind,men denne dagen lå temperatur måleren langt oppe på 20 tallet. En kveld vi kommer til å huske i lang tid fremover.

Det er ikke bare sjøen som har mye å by på. På trærne bugner det av både epler og plommer.

En dag fikk vi besøk av disse to kjekke guttene. De hadde så lyst til å plukke epler å lage eplekake.

Dette ble resultatet. Den ble kjempegod. Flinke gutter. Heldige er de som en gang blir kjæreste med disse to fine guttene.

Det har blitt mye aktivitet i det siste, men jammen har vi hatt det gøy. Vi har fått vært sammen med både familie, venner og barnebarn.

Vi ønsker alltid å stille opp med pass av barnebarn eller hjelpe våre etterkommere på andre måter. Noe de vet å sette pris på. Nå har de nemlig sendt oss til fjells for å nyte stille og rolige dager. Bare vi to.
Og selv om vi stort sett har levd på fisk og krabbe den siste tiden så klarte vi jammen å dra med oss noen reker til fjells også.

God helg fra Pølsemakerfrue!