Ikke et vanlig A 4 liv men allikevel elsket og akseptert!

Jeg elsker naturen.Den gir meg terapi i form av ro, mestring og fine opplevelser. I helga «reiste» vi i ca.5 min. fra sjøhuset vårt med båt til Stoveneset. En nydelig liten bukt som er lite besøkt av andre.

Vi var 3 stk. min mann, min gode og alltid like støttende og romslige barndomsvenninne og meg.

Her satte vi opp hver vår hengekøye og gjorde oss klar for overnatting under åpen himmel.Det er så populært med slike hengekøyer.Vi hadde vår første overnatting allerede i januar, kaldt og mørkt  -stolt av det.

Nå var det over 20 gr. overskyet og faktisk lite mygg. Vi hadde bestemt oss for å ligge under åpen himmel, så noe å dekke oss med i tilfelle regn var det ikke snakk om. Kun for pingler, tenkte vi men myggnetting hadde vi.Mygg er pyton.

Min venninne hadde kjøpt inn en boks til hver av sommerlig drikke som vi satt på svaberget og koste oss med. Kan gjerne kalles en liten ankerdram etter vel gjennomført seilas. Min mann tente opp et lite bål i strandkanten. Der la vi hver sin fiskepakke på steinene rundt og gledet oss til et deilig måltid mens vi satt og småsnakket, nøt utsikten og stillheten – et herlig liv.

Måltidet ble helt perfekt. Hva er vel bedre en et deilig måltid tilberedt på bål.

Etter noen timer med kos og gode samtaler på svaberget og en gåtur i skog og mark,kjørte min mann litt lenger ut på sjøen for å sette krabbeteiner. Vi ble igjen, småpratet og slappet av.

Det var tid for leggetid. Så lyse netter på denne årstiden.Fint å kunne ligge å se på trærne over oss og nyte den vakre utsikten til sjøen. Alt dette helt gratis og koronafritt. Er ikke det fantastisk? Vi ønsket hver andre god natt med å høre på vakker sang fra Vamp som plutselig kom fra hengekøya til min mann. Mobil er praktisk på så mange måter. Det var ikke han som sang hvis du misforsto litt.

Så skulle vi sove, MEN… om det ikke alltid finnes et MEN så finnes det ganske ofte. Jeg lå i 3 timer før jeg fikk blund på øynene. Etter det blundet jeg litt innimellom før jeg våknet i halv fem tiden av at det regnet skikkelig og kjente at jeg ble våt både her og der. Alle 3 lå nok bare å ventet på hvem som skulle være den første til å «kaste inn håndkle». Det ble meg.Det ble oppbrudd og vi pakket sammen, vi satte oss i båten og kjørte til sjøhuset.Der skulle alt henges opp og tørkes, mens vi satt og drakk kaffe/te og egentlig nøt ein fin morgen under halvtaket. Så praktisk med halvtak.

Kl.06.00 var det klart for frokost.Heldige er vi som har egne høner og som gjerne legger egg med 2 plommer i.

Regnet forsvant og vi la ut for å dra krabbeteiner. Alt kan jo ikke være rosenrødt, slik er livet og da vi kom ut for å dra teinene så var den ene forsvunnet og den andre helt tom for både mat og krabbe. Noen hadde vært der før oss og tatt det som var vårt, kjempekjedelig. Det er bare trist når noen stjeler fra andre. Lurer på om de klarte å nyte måltidet? Det hadde jeg slitt med.

Vi som hadde lovet vår venninne et deilig krabbemåltid, men krabbe ble det. Vi hadde nemlig 3 krabbeskall i fryseren fra før, så et deilig krabbemåltid ble det. Krabben kunne vi spise med god samvittighet. Den hadde vi tidligere både fanget og renset selv.

Utpå dagen slo mine helseutfordringer til og jeg måtte etterhvert kapitulere. Mye aktivitet, gøy og moro er sjelden ideelt for meg som sliter med kronisk utmattelse. Kl. halv tre på ettermiddagen var jeg i seng.Da hadde jeg hvilt en god stund tidligere på dagen også. Jeg holdt sengen helt til kl.ti neste dag. Jeg blir så elendig med smerter og utmattelse MEN jeg har bestemt meg for å samle på opplevelser. Det har jeg tenkt og fortsette med selv om jeg av og til tenker at: «var det verdt det?». Jeg ender etterhvert opp med at det var det. Jeg må bare få litt tid på meg for å restituere. Jeg er så takknemlig for at jeg hadde et reisefølge som tåler og aksepterer dette. Min man forstår det godt og min venninne er alltid raus og romslig når det  gjelder forandringer. Ingen  av dem blir sur eller skuffet om endringer skulle skje under vegs – det er trygt og godt for meg.

Det er ikke alt jeg makter men jeg makter noe og innimellom må jeg gjøre prioriteringer. Så godt for meg når de rundt meg gir rom for dette.

Da føler jeg meg elsket og akseptert.

Ha en din og sommerlig uke!
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nyter godene!

I år har vi fått oss drivhus. 

Hadde aldri trodd at jeg kunne ha noen interesse, kunnskap eller tid til å holde på med noe sånt som dette.

Jeg er avhengig av aktiviteter som ikke skaper stress.Her finner jeg roen.

Her håper jeg at det kommer masse deilige jordbær.

Redikken er snart klar for å høstes.

Deilig oregano smaker aldeles nydelig på pizza.

I hagen er det full blomstring og aktivitet.

Min mann tilrettelegger og jeg 
NYTER GODENE.

God helg!

Vær snill mot unge håpefulle!

                                FØR

……også ganske mye FØR

Etter en lang fotballkarriere (alt er relativt) og gjennomført treningslederkurs i valgfag på ungdomskolen, følte jeg meg godt rustet til å bli trener for gutter 5-7år.

Det var en herlig gjeng av vimsete, ukonsentrerte og lekne gutter jeg hadde ansvaret for.

Joda, og kamper skulle vi spille akkurat slik som proffene gjør.Dommer måtte også hjemmelaget stille med og det var ikke alltid like enkelt å få tak i. Jeg kunne selvsagt være det selv, noe jeg også var av og til,men så skulle jeg jo også prøve å holde styr på «mine» søte små. Jeg spurte flere fotballspillere i ungdomsavdelingen om de ville stille opp. Svaret var ,nei, fordi de grudde seg slik til å få tilsnakk og kjeft fra engasjerte foreldre på sidelinjen.Til slutt fikk jeg overtalt en kjekk gutt med lovnad om at jeg skulle stille opp for ham om noe skjedde.

Og skjedde gjorde det, og det var ikke foreldrene jeg måtte snakke til men treneren på det andre laget. Han ropte, kjeftet og klaget på den stakkars dommeren gjennom hele kampen.Jeg på min side sto der og ble mer og mer irritert og fortvilet over mannens oppførsel. Da kampen var slutt langet han avgårde over banen for å irettesette dommeren. Jeg var klar, skikkelig klar, så jeg spurtet frem (ja jeg var sprekere den gang) og hoppet inn mellom  treneren og vår snille og gode dommer, som bare prøvde å gjøre sitt beste. Før den ufordragelige treneren fikk sagt et kvekk lesset jeg utav meg om at han nå var i ferd med å ødelegge en mulig dommerkarriere for den stakkars gutten. Han prøvde flere ganger å få frem noen argumenter men jeg lot ham ikke komme til ordet.Etter en stund snudde han på helen og forlot banen. Det var da en av fedrene på vårt lag kom bort til meg og sa: «Det var virkelig på sin plass det du gjorde, men er du klar over hvem du la deg ut med nå ?» Nei, det visste jeg ikke. Det var en av byens mektigste menn, fikk jeg beskjed om.

Jaja, han skiter sikkert med rumpa han også som alle oss andre, svarte jeg. 
Jeg angret overhode ikke på hva jeg hadde gjort. 
For det første var mannen svært så ufin i sin oppførsel.

For det andre var dette fotball på et uskyldig nivå og det var ingen grunn til å legge ned så mye alvor i kampen. 

For det tredje og kanskje det viktigste skulle både trenere,foreldre,dommeren og ikke minst de små spillerne bare ha det gøy.

                              NÅ

Selv var jeg en sårbar og sensitiv sjel som liten og slike opplevelser kan sette spor for resten av livet. Nå er jeg fortsatt sårbar og sensitiv men jeg er voksen og er mye bedre rustet. Den stakkers dommeren hadde ikke mye å stille opp med mot en stor og voksen mann.

Ta vare på unge håpefulle!

God helg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Alle andre»

Det var en nydelig dag.Jeg var ute på min daglige tur da jeg møtte på en gruppe barn. De satt og spiste is i den selvbygde hytta si. De hadde vært og pantet flasker på butikken og kjøpt seg is for pengene.Tenk for en glede! Det var 16 stk.is i en pakke.Det var mye og de hadde betalt den selv.De følte seg rike.

 

Den ene gutten hadde på seg shorts, la jeg merke til.De satt der og dinglet med bena da en av guttene sa: «Jeg skjønner ikke hvorfor mamma og pappa sier at jeg ikke får ha på meg shorts når alle ALLE ANDRE har det.»

Etter hva jeg kunne se var det kun en av dem som hadde på seg shorts.Han hadde fått lov av pappen sin, sa han.

Husker selv at vi gikk hjem og sa at «alle andre» har. Det var nok litt relativt det begrepet.

Barn er noen herlige skatter. Jeg elsker dem.

God helg!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi visste at dagen skulle bli annerledes.Det var vår egen oppgave å lage den kjekk.Hurra for 17.Mai!

 

Det ble en helt annen måte å feire 17.mai på, men både små og store syntes at den ble helt topp. Barn, barnebarn, svigerbarn og ektemann fikk kaste svamp på mamma/farmor/svigermor/kone. Det må ha vært en deilig følelse, kan jeg tenke meg.

Klarte ikke å holde munnen igjen hele tiden så nå vet jeg hvordan bilshampo smaker. Den gjorde seg gjeldene i både bløtkake, pavlova og fruktsalat senere på dagen.

Før gjestene kom.Etterpå såg det litt annerledes ut.

Eggeløp måtte vi ha.Til glede for både folk og høns.

En festpyntet Melvin.

17.mai leker er alltid gøy.Her representert med konkurranse i bowling.

Og selvfølgelig is. På 17.Mai spiser vi så mye is vi klarer. Herlig å kunne gå i fryseboksen tiL farmor og farfar og ta så mange is en ønsker.

Veteranbilkortesje rett utenfor huset vårt.

17.Mai 2020 ble annerledes enn det vi er vant til men det ble en flott dag.

Hurra for 17.Mai!

 

 

Vi må ta det vi får.

Vår eller vinter? En kan lett bli forvirret.Denne uken har vært en blanding av begge de årstidene.Vi har opplevd vinter og vår på en og samme dag.Snøen har dalet ned og under kan en skimte en grønn og vårlig  farge.

Planen er å klippe plenen før 17.mai.

Joda,litt hvitt strøssel på rhododendron er fint det, men det stemmer liksom ikke helt.

 

Noen av hønene har aldri opplevd snø før.En gang må bli den første men det hadde passet best om det var vinter.

En hver høne med respekt for seg selv legger allikevel egg og takk for det.

Kisebærtreet viser seg frem i all sin prakt. Et nydelig skue.

Bonden med sin traktor er også klar for vår.

I drivhuset kjemper tomatplantene med å holde motet oppe. Håper de holder ut.

Vi må ta det vi får av vær. Været kan ingen av oss bestemme og godt er det.

God helg og god annerledes 17. Mai feiring!

Fra krigens dager!

Bunkers på Hovda i Sveio.

Telefonsamband?

Forferdelig å tenke på hvordan det norske folk hadde det disse vanskelige årene.

Takk for friheten!

Fotomodell?

Nei, nei for all del – bare ta det fullstendig med ro.Det var høna mi på bildet nedenfor jeg mente.

Se hvor fint JoSåFine poserer på grenen der hun står.

 

God helg fra megoghønåmi!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da mor satt bomfast i gjørma.

 

Deilig med vår.Da kommer alt frem igjen.Vi er ute, og nyter det å kunne være ute.

Det var nettopp en slik dag.Deler av familien var samlet og vi spiste grillmat og koste oss. Noen var opptatt med båtvask andre sprang etter hønene og noen spilte krokket. ATV’en eller firhjulingen som vi kaller den,sto også fremme til fri benyttelse.Siden alle andre var aktive så kunne jeg saktens gjøre et stunt jeg også. Dermed satte jeg hjelmen på hode,skrevde over setet på firhjulingen og kjørte av gårde på marka et stykke fra huset.Jeg freste rundt i bånn gass (ihvertfall syntes jeg at det gikk fort).

 Tenk hvor kjekt det er for mine sønner å ha en så tøff mor som bare hiver seg på firhjulingen og kjører av gårde, tenkte jeg. Jeg måtte snu meg og se om de sto og så på den tøffe moren sin. Joda, det såg ut som de fulgte med. Yes!   Men det å se seg bakover mens en kjører fremover har sjelden eller aldri vært særlig fornuftig. Det var det heller ikke denne gang. Fokuset mitt var slett ikke der det skulle være – og brått stoppet doningen opp og jeg sto bomfast i gjørma. Iført crocs hoppet jeg av og prøvde febrilsk og skubbe den utav igjen,men helt uten hell.Ville jo helst klare meg selv men nå kjente jeg at jeg begynte å bli ganske utålmodig og irritert. Nå var det plutselig ikke så viktig å klare seg selv lenger— nå ville jeg ha hjelp.Hvor var mine sterke sønner? De måtte da kunne hjelpe sin mor i nød.Jeg kikket opp og bort på dem. Da såg jeg at de gjorde seg enig i form av blikkontakt, hvem som skulle komme sin mor til unnsetning. 
For den sterke karen som kom, såg det ut som den enkleste sak av verden å få firhjulingen ut av gjørma. 

Jeg tuslet derfor hjemover i surklende crocs (ja,jeg kunne sikkert valgt et annet skotøy), gikk inn i vaskekjelleren og fant meg et par tørre og gode sokker og skikkelige sko. Da jeg kom ut igjen stod min reddende engel og vasket firhjulingen som den «tøffe» moren hans nettopp hadde brukt. 
 

En meget veloppdratt gutt. Takk!

 

God helg!
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Som en drøm!

Det må kunne betegnes som en drøm når en kan oppleve så flott natur rundt seg.
 

Her ligger det historie om mye vær og vind.Vær et det mye av her på Vestlandet men i dag er det flott, helt ubeskrivelig flott og det veier opp for alle andre sure dager.

Gammelt og nytt. En kan oppleve/oppdage mye spennende, flott og spektakulært fra en robåt. En kan kjenne at stresset blir sterkt redusert og inntrykkene desto mer beriket. Godt for kropp og sjel. Vil kunne påstå at dette gir helsegevinst.

Har du tid og anledning så vil jeg anbefale deg å lytte til Tonje Unstad «Æ ror aleina«.En fantastisk sang som forteller mye.

Lun vik og ganske uberørt.

Naust fra gammel tid.Her ligger det mye arbeidsinnsats. Jobben de gjorde må ha vært av god kvalitet for dette har stått i mange år og er tilnærmet vedlikeholdsfritt.

Denne har kanskje vært på sin siste reis og blir liggende akkurat her resten av sin tid.Ligger nok mye historie fra gammel tid i denne båten også. Kan bare tenke meg at den ble brukt til matauk i form av fiske og at de rodde til butikken for å handle.

Nå har jeg delt litt av mine opplevelser i dag.Håper de var litt til glede for deg også.

Ha en fortsatt strålende dag!