På enkelte områder gir jeg alt, går «all in» som ungdommen sier. Nå har altså PØLSEMAKERFRUE fått sin egen t-skjorte.
Flere har sagt til meg at jeg er blitt en influencer nå som jeg har begynt å skrive blogg. «Tenk at jeg kjenner en influencer» , sier de gjerne for å spøke litt. For meg er det ordet litt fremmed og jeg klarer ikke helt å forholde meg til det. Ordet «influensa« passer bedre til meg he,he,da jeg hver eneste dag opplever influensasymptomer i forbindelse med mine helseutfordringer. Kjapp i replikken som jeg ofte er får jeg selvfølgelig raskt svart på den spøken.
Anne Lindmo i NRK er en klok dame. I sin siste podcast sier hun at nå er det blitt forbud i NRK mot å si «influencer». Fra nå av skal kun ordet «påvirker» benyttes.
Er det det jeg er når jeg skriver blogg, en påvirker? Det må da være en tittel det følger en viss plikt med og den bør absolutt taes på alvor.
I så tilfelle ønsker og håper jeg at den som leser bloggen min tar til seg det som er nyttig, positivt og trivelig og ikke legger vekt på mine særheter og uvaner.
På gode dager er det godt og komme seg ut på tur. Setter stor pris på å få oppleve slike stunder sammen med familien. Tenk å få servert stekt fiskepudding på skive langt ute i havgapet og se at det går ned på høykant hos alle barnebarna og hunden Melvin (alle må få). Det er en glede der og det er en glede å tenke tilbake på.
Hunden Melvin på båttur iført redningsvest.
En påvirker kan og sammenlignes med et forbilde, tenker jeg.
Hvis jeg skal være en påvirker og et forbilde er jeg redd for at jeg har tatt på meg en litt for stor oppgave. Alle må leve sitt liv på en måte som er best for dem selv. Ingen kan leve livet for andre. Allikevel vil jeg alltid lytte til en venns SOS. Være et empatisk vitne om du vil. Det er godt å ha en venn og godt å kunne være en venn.
Det er et ordtak som sier at: «Den som intet våger, intet vinner. Men en kan også få seg en rett i trynet».
Eller rett og slett bli stemplet som svarteper.
Jaja, jeg er den jeg er hverken mer eller mindre.
God helg!