Første stopp Vågslid.

Å ønske seg opplevelse i julegave av 3 fine sønner, betyr 3 fine opplevelser for oss å se frem til. Nå var det klart for å benytte seg av julegave nr.2 som var fra vår eldste sønn m/fam. De hadde invitert oss med til Fyresdal og Tretoppvegen. Noe vi har gledet oss veldig til.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Ikke ofte vi får sitte sammen med vårt eldste barnebarn lenger. Som regel har hun det travelt med andre ting.Hun er en aktiv ung dame.

Første stopp var i hytta deres på Botn,Vågslid. Der ble vi ønsket velkommen med en avkjølende og god sommerdrink, før vi ble ønsket til bords og servert deilig kebab pizza.

Neste dag våknet vi til duften av hjemmebakt brød. For en luksus og for en god start på dagen.

Etterpå satte vi oss i bilene og med selskap av Anne Lindmo og «Min tur» bar det av gårde  til Fyresdal og Tretoppvegen. I baksetet satt en kjekk gutt med head set på hode og da var det heilt innafor at farmor og farfar ville høre på lydbok.Lydboken kan forresten anbefales.

Etter noen mil på svingete veier ble gutten i baksetet bilsyk. Det er slett ikke noe kjekt. Vi svingte inn til siden så snart vi kunne og akkurat der var det satt opp hesjer. Farfar som er oppvokst på gård har god kunnskap i det å sette opp hesjer. Dermed holdt han et lite foredrag om nettopp det til den bilsyke stakkaren. Kanskje brydde han seg døyten i hvordan noe slikt blir til og hva det er godt for, eller så var det nettopp det som tok tankene bort fra bilsyken. Farfar prøvde iallefall.

Men etter at denne dritkule bilen kjørte forbi oss var bilsyken sporløst forsvunnet.

Friske og opplagte ankom både to og firbeinte Fyresdal og var klar for å ta fatt på Tretoppvegen.

Et imponerende byggverk og veldig godt tilrettelagt. Her traff vi på joggere, eldre smilende damer med stokk, en som kom trillende i rullestol og masse barnefamilier. Altså en løype for alle.

Ville en ha litt ekstra utfordringer var det fullt mulig å oppsøke ekstra spennende plasser undervegs.

Så var vi på toppen og alle sammen var like fornøyd.

Og vi to – ja vi følte oss heldige og takknemlig.

På vegen tilbake var det tilrettelagt for masse kjekke aktiviteter.

Ingen kan klage på humøret til disse to jentene.

Etter turen var vi alle sultne. Vi hadde grill med og på menyen stod kyllingburger og vanlig hamburger. De gikk ned på høykant. En is måtte vi selvfølgelig også kose oss med.

Så var det klart for hjemturen, trodde jeg, men bare etter et lite stykke ble vi oppringt og spurt om vi skulle kjøre nedenom Dalen. De hadde fått med seg at jeg lenge har ønsket å se det fine og ærverdige hotellet som ligger der.

Dermed gikk turen videre til Dalen Hotel som var minst like fint som jeg hadde sett for meg. Jeg bestemte meg der og da for at det skal være et mål å få overnatte der en gang.

Så ruslet vi videre ned til vannet. Bare vakkert. Tenk å være et gammelt ektepar og gå arm i arm ned til vannet her. Vi såg nemlig et par av de. Vi såg også to eldre damer komme gående arm i arm i sine fineste sommerkjoler.Jeg gikk ved siden av mitt eldste barnebarn akkurat da og kunne ikke dy meg fra og synge: « Vi er to små fine damer som er over hundre år, ingen andre fine damer…….»

Vi som gruppe fremstod og var nok i et litt annet modus enn de gamle damene. Litt mer fart i enkelte av oss, som disse to sprekingene som lett hoppet ut i vannet som  holdt 13 grader.

Opplevelsene var helt ulike men like herlige.

Sent på kveld kjørte vi tilbake til hytta og neste dag reiste vi to «gamle» hjem.

Da vi kom hjem gikk jeg rett i seng og sov i 14 timer, men i minnebanken min er det satt inn masse gode opplevelser.

Mitt motto: Dersom en ikke kan fylle opp minnebanken med venner og familie fordi en blir sliten etterpå, da blir man ikke bare fysisk syk men psykisk syk også.

Tidligere ble jeg også psykisk syk av å gjennomføre slike reiser. Nå mestrer jeg det.

Tusen takk for flott julegave!

God helg og fortsatt god sommer fra Pølsemakerfrue!