Hønemannen ringte akkurat når vi skulle sette oss til bordet for å spise middag, og da var det bare å hive seg i bilen for å møte han langs vegen. Jippi, nå skulle de komme. JoSåFine’s nye venner. De var ikke alene i bilen over boknafjorden. Her var det fullt av høner i alle fasonger men tenk hvor heldige de var de fire som fikk komme til oss.

Joda, det hele gikk fint.De ankom sitt nye hjem sjenerte og uerfarne og JoSåFine tok i mot dem på en helt upåklagelig måte. Hun oppdaget raskt at hun fortsatt var den fineste så da var hun fornøyd. Nebbet sto ikke stilt et sekund, hun hadde mye hun skulle kakle om så da trakk hønemor seg stilt tilbake for å nyte den halvkalde middagen som fortsatt sto på bordet.

Nå gjenstår det å finne navn.Må gjerne bli litt bedre kjent med de først. Den ene gjemte seg straks i en krok da hun kom.Kanskje det var LiteFine?