Sist uke fulgte jeg litt med på «Sommerbilen – minutt for minutt på NRK. I disse corana tider måtte NRK tenke litt annerledes iht. smittevernregler og løste det med å sende oss rundt i Norges land med Sommerbilen.
Det er helt valgfritt å se på. Vi verken må eller trenger å følge programmet om vi ikke vil.Det er helt frivillig faktisk. Joda, vi betaler lisens i form av skatt men smaken er som baken – delt i to, og det er vanskelig om kanskje helt umulig å gjøre alle til lags.
Sist uke var det dette blide og imøtekommende paret vi kunne se og høre på. De viste oss rundt i Norge.Vi fikk se norsk natur, møte trivelige mennesker langs vegen og lytte til fin musikk.
Etter å ha sett et par program popper det plutselig opp på internet fullt av negative kommentarer og stygge utalelser om programlederne. Disse to er på jobb og har fått utlevert et konsept. Utifra det gjør de jobben sin etter beste evne.
Jeg kjenner at det bare gjør vondt å lese alt det negative vi mennesker klarer og lire ut av oss.
Hvis du nå tenker at: «Du MÅ jo ikke lese disse kommentarene», så har du helt rett. Jeg burde sikkert la være.
Jeg føler at verden er blitt slik at vi skal mene noe om det meste og da helst i negativ forstand.Vi er blitt gode på å kritisere og raske med å finne det som er negativt. Er det rart at folk blir syke og sliter mentalt?
Jeg føler meg til tider så sterk at jeg kunne vært landets øverste leder, men det hadde falt fort i grus av negative kommentarer og meninger. Så da er jeg nok ikke så sterk allikevel. Er vel kanskje rettere å kalle meg sårbar og sensitiv.
Ære være de som klarer å stå i slike roller.
Min drøm er at vi mennesker skal være snille med hverandre. I realiteten er nok det en helt uoppnåelig drøm. Jeg vil allikevel prøve å gjøre mitt. Ikke sikkert at jeg klarer det men det er et mål.
God helg!