Etter snart 40 år med briller, er jeg nå brillefri.
I løpet av de siste ukene har jeg operert begge øynene for grå stær. Nå har jeg ikke flere øyne å kunne operere, så nå er jeg ferdig med det.
På dette bildet var jeg ferdig med ett av to.
Ettersom jeg har forstått er grå stær operasjoner relativt enkle, men operasjon er operasjon. For meg som har flere diagnoser som bl.a. kronisk utmattelse og PTSD er alt utenfor det normale, en påkjenning. Jeg leter fram det jeg har av krefter og gjennomfører avtaler på en grei og akseptabel måte.Etterpå faller jeg sammen og er avhengig av veldig rolige dager,en periode.
Allikevel er jeg svært takknemlig, glad og fornøyd for å ha fått tilbud om å operere begge øynene. Operasjonene ble gjennomført på øyeavdelingen ved Haugesund sjukehus.Det var kjapt gjort og personalet var enestående.Nå ser jeg alt så mye klarere. Helt magisk.Takk skal dere alle ha.
I dag står jeg her og nyter denne utsikten med «nye» øyne. Tenk så vakkert. Føler meg heldig.
Enkelte ganger har det vært utfordrende å være avhengig av briller. Når barna var små gikk vi ofte i svømmehallen lørdag formiddag, for å bade. Det var det også mange andre barnefamilier som gjorde og det var fullt av både folk og badeleker. I slike samnnhenger valgte jeg å ha brillene av for å slippe å miste dem.
Iført min mors badehette, en solid gammeldags badehette med blomster innfelt (som jeg hadde arvet) og bikini (min egen), var jeg klar.
Barna syntes det var kjempegøy å få bade og vi koste oss alle sammen. Jeg kikket meg rundt for å se om det var noen kjente, ikke lett når en er uten briller. Da står man gjerne og myser. Det var det jeg gjorde og plutselig oppdaget jeg en gammel flamme fra ungdomsskolen. Hvis du ikke helt kjenner til betegnelsen «gammel flamme» så kan jeg forklare at det er en som man tidligere har hatt et godt øye til. Jeg knep øynene igjen for å kunne se bedre. Jo, det var virkelig han som var der med sin familie. Akkurat da jeg sto der, gapte med munnen og myste med øynene, ble jeg truffet av en stor badeleke midt i hodet. Med den fulgte det en bølge av vann som jeg satte rett i halsen. Min solide badehette hadde kommet ut av kurs og var helt på «halv åtte». Nå hadde jeg mye å ordne opp i. Jeg harket og hostet mens jeg febrilsk prøvde å få badehetten på rett kjøl igjen.
Etter denne hendelsen bestemte jeg meg for at neste gang skulle jeg ha på meg briller. Risikoen for å miste dem måtte jeg bare ta.
Nå hadde jeg skaffet meg en nymotens badehette, litt må man investere, men bikinien var den samme. Denne gangen gikk alt mye bedre. Jeg klarte å registrere badeleker som kom i susende fart og kontrollerte lettere blikket for gamle flammer. Vi hadde det ordentlig gøy. Den store tragedien skjedde da jeg gikk opp av bassenget. Da oppdaget jeg at bikinien som jeg hadde brukt over flere år, men aldri sammen med briller, var helt gjennomsiktig. I det øyeblikket kjente jeg at rødmen spredde seg fra tærne og videre opp så langt en kunne komme. Det ganglaget jeg fikk da jeg skulle prøve å dekke meg til med det jeg hadde til disposisjon, nemlig armer og ben, har jeg aldri senere klart å etterligne.
Hjeeeelp, slik hadde jeg altså gått rundt i denne svømmehallen i mange år. Bikinien var fullstendig gjennomsiktig.
Det tok litt tid før jeg gikk i svømmehallen igjen,etter dette. Da hadde jeg byttet ut bikinien og investert i ny badedrakt. Nå var det den som var mest solid, ikke badehetten.
God helg!
