Fjellet er vakkert om sommeren.
Veldig ofte, ja så og si alltid er vi opptatt av å komme oss fra a til b og kjører dermed forbi utrolig mange fine plasser. Denne gangen derimot hadde vi bestemt oss for å gjøre det annerledes. Denne dagen skulle vi boltre oss i det Vinje i Telemark hadde å by på.
Vi ble ikke på noen måte skuffet. For et vakkert landskap og så fint de som bor og holder til her, lager det rundt seg. Her oppdaget vi en helt fantastisk nydelig natur, fine og artige utstillinger og koselige plasser. Nytelser for ganen var også å finne, både her og der.
Det var ikke alltid så greit å få problemer med bilen når en var på tur over fjellet før i tiden.
På vårt første stopp møtte vi på denne uheldige familien som antagelig var på sommerferie med bil over fjellet. Her ligger far sjøl under bilen for å prøve å reparere den. Jeg fikk lyst til å spenne litt i bena hans for å se om det var liv, men ble plutselig redd for at han skulle kvekke til å skalle hode i understellet.
En liten baby hadde de også med.
Pen i tøyet må det kunne sies at denne familien var, men det var vel gjerne slik på den tiden at var man på reise så tok man på det fineste man hadde.
Det gjorde også min farfar da han syklet fra Haugesund til Oslo i 1928. Jeg er blitt fortalt at han da var ikledd konfirmasjonadressen sin.
I dag har de fleste et rikt utvalg av klær i garderobeskapet. Vi kan kle oss i det som er mest praktisk for anledningen og heldigvis for det.
Kanskje bilen til familien ovenfor rett og slett bare var tom for drivstoff? I så tilfelle kunne gjerne denne tankbilen bistå.
Smart løsning.
Hvorfor ikke pynte opp med et gammelt badekar fullt av blomster, utenfor huset.
Eller slik som her hvor en gammel bukse er omgjort til blomsterpotte.
Det er kun fantasien som setter grenser har jeg hørt og dette er vel et godt eksempel på det.
Etter å ha hilst på disse raritetene, tittet vi innom utsalget her på Haukeligrend. En koselig butikk hvor en kunne få kjøpt alt fra nystekte sveler til juletrepynt.
Etter koselige og morsomme inntrykk satte vi oss i bilen igjen og fortsatte mot Edland.
Nydelig natur sett fra bilvinduet.
Er det ikke vakkert? Jeg har sagt det før og drister meg til å si det igjen, hvorfor må vi sette oss på et fly for å komme lengst mulig bort når vi har så mye fint å oppleve nær oss? Jeg vet at mange rister på hode av meg nå og kanskje har de god grunn til det også.
Jo, det er bare en fire fem timers flytur så er en på en plass med stabilt vær, hvor det er deilig og varmt hele døgnet. Billig mat og drikke hver dag, kvoten på taxfreen og alt det der. Det høres jo både fristende og behagelig ut. Hvis en da skal se på det som ikke er like positivt, noe jeg kanskje ikke skulle gjort, men våger meg til allikevel. En må ofte kjøre en time og vel så det for å komme til flyplassen. Der må en være minst to timer før avgang. En må stå i lange køer og forholde seg til alle regler og rammer rundt det å oppholde seg på fly og flyplass. Jo, taxfreen og kvoten kan kanskje friste, men hadde en ikke reist så hadde en faktisk spart penger ved å oppsøke nærmeste polutsalg på hjemplassen.
Når alt kommer til alt så har en brukt rikelig av både penger og timer på en flyreise.
Uff, nå var jeg negativ. Liker ikke å være det. Jeg er ikke bedre enn at jeg ganske sikkert kommer til å sette meg på et fly for å oppsøke varmere strøk igjen.
Håper du vil følge meg videre i denne bloggen for nå skal jeg dra fram det jeg har av positivitet igjen.
Tilbake til vår biltur i Vinje.
Vårt neste stopp gjorde vi ved Mjonøy camping. Her har vi sett på våre mange turer over fjellet at de frister med ferske bakevarer fra vedfyrt bakeri.
Selvbetjent bakeriutsalg.
Vi ruslet inn på tunet. Her var det virkelig koselig. Ganske raskt fikk vi øye på bakeriet.P.g.a. korona restriksjoner var det kun tillatt med 3 personer inne om gangen.
Vi måtte ikke vente lenge før vi kunne bøye hode og bevege oss inn gjennom den lave døråpningen.
Rikt utvalg av ferske bakevarer.
Her var det som å komme tilbake til gamledager. Vi ble møtt av en lun, varm og koselig stemning og ikke minst en aldeles deilig duft.
Deilige fristelser.
Det var vanskelig å bestemme seg, men etter å ha funnet frem til hver vår herlighet bøyde vi oss og gikk ut av den lave døra igjen. På et lite blunk var vi tilbake til nåtida for nå skulle vi bruke Vipps for å betale for kakene. Vi vippset, og fant oss et fint bord ute under noen skyggefulle trær. Dagen var varm og solfylt så det var godt å kunne sitte i skyggen. Rundt oss var det flere andre som gjorde det samme. Her var det lite støy og bråk. Folk satt fredelig og avslappet ved bordene. De tok en bit av det de hadde kjøpt i det koselige bakeriet, tygget, tok en slurk av kaffekoppen og nøt smaken og atmosfæren.
Etterhvert kom kvelden sigende på. Vi hadde fått hvilt noen timer på hytta til nær familie og nå var vi klare for å prøve fiskelykken.
På veg til vannet vi skulle fiske i. Se så vakkert.
Ro i sjelen.
Så fint å bare kunne stå slik, se på solnedgangen og slippe snøret uti vannet.
Du lurer kanskje på om det ble noen fisk. Nei, det gjorde ikke det men fint var det allikevel.
Vi har reist noen ganger over Haukeli i det siste og mange irriterer seg over vegarbeid, køer og lang ventetid. Jeg kan til en viss grad forstå dette. Det kan selvfølgelig være litt trassig å stå i kø med utålmodige barn i bilen. Kanskje en må gjennomføre både bleieskift og «dobesøk» eller det kan være voksne som sliter med helsen og som gjerne også er avhengig av hyppige toalettbesøk.
Er en frisk, har ferie og egentlig veldig god tid så synes jeg ikke det er noen grunn til å klage seg. Jeg synes vi bør sette pris på at noen vedlikeholder veien for oss. Vi vil alle helst at veien skal være så bra som mulig når vi kommer i de fine bilene våre og skal raskt fra a til b. Nå kan vi glede oss over bedre vegstrekninger til vinteren. Det må vel være bra.
Et godt råd på tampen av bloggen.
Nyt en soft is i Røldal, før eller etter turen over Haukeli og legg bort all frustrasjon over vegarbeid.
P.S. Softisen i Røldal er kjempegod.
God helg!
