Så godt og bare kunne tulle litt å ha det gøy innimellom. Hvorfor ikke kle seg for anledningen når vi har invitert gjester på sjømat.

Det er så lett å ta tak i vonde tanker og bekymringer. Der er jeg ganske sikker på at  jeg er « flinkere» enn mange andre.

Jeg vil så veldig gjerne ikke tillate meg selv å ta imot vanskelige tanker. Det er overhode ikke nyttig. Allikevel gjør jeg det gang på gang, men jeg trener stadig på å la være og jeg er blitt flinkere til det også.

Av og til ser det så mørkt ut at det er skikkelig hardt arbeid å finne det fine i livet. Litt etter litt klarer jeg det og da blir jeg så fornøyd.

Jeg er ikke så «pyntete» av meg men det kan kjennes godt å lage det litt fint og trivelig rundt seg.

Den eldste i en søskenflokk på fire,         fyller 65 år.

Kjenner på takknemlig for å ha tre eldre søsken og at vi alle kan være samlet.

Det er en glede å så poteter og kunne høste sammen med barnebarn som sier: « Eg like at du dyrke poteter eg,farmor. Kan me ha dei te middag med smelta smør på?»

Ja, det er klart vi kan det, svarer jeg.

Det er lite som gir meg mer energi og glede enn å være sammen med barnebarn.

Jeg er også så heldig å få låne hundene i familien. Se på den fine og lille skapningen her. Er hun ikke fin? 

Vi satt og tegnet en dag, mitt yngste barnebarn og jeg, da han spurte om jeg kunne tegne «voven». Han snakker ikke så godt enda men klarer å forklare ordet hund med «vove». Joda, jeg kunne selvfølgelig prøve på det og ganske snart hadde jeg tegnet » voven». 
Ble den ikke fin, sa jeg. Han holdt så tegningen foran seg og sa klart og tydelig, «vovebæ». Jo, han hadde helt rett. Jeg kunne se det selv. Den lignet faktisk mer på en sau enn en hund, men snill som han er denne lille gode gutten, sa han altså «vovebæ». Han kunne umulig skuffe et farmorhjerte med det utsagnet. 
 
 

Så har vi denne godgutten da som elsker å få være med på alt av kjøretøy, og som gjerne kryper oppi fanget og legger hodet godt inntil halsgropen min om han føler seg sliten eller er lei seg. Det blir det fine stunder av. 
 

Jeg lovet å gi dere en oppdatering angående årets agurkplanter og her resultatet. Det må vel kunne kalles en suksess, eller hva? Jeg er iallefall veldig fornøyd.

Agurkene kom i alle slags fasonger og denne var så heldig å få være med på biltur helt til Vågslid.

Pølsemakeren skal selvfølgelig også få smake,men jeg tror han får nøye seg med tomaten, så kan jeg kose meg med agurken.

God helg fra Pølsemakerfrue!