Hva skjuler seg utenfor vinduet?
Noen ganger når hverdagen føles mer enn jeg kan klare, ønsker jeg bare å dra dyna over hodet «å bre gammelt over meg.» Det kjennes som den beste løsningen, der og da.
Jeg kan saktens tillate meg det men bare for en kort stund, noen timer, kanskje en dag, respektere og akseptere at det er slik. Joda, det er lov men jeg må samtidig bestemme meg for at i morgen skal det være annerledes. Da skal jeg ut å se verden, ta del i det dagen byr på, sette meg mål og føle mestring. Det er ikke lett men egentlig veldig enkelt. For hva befinner seg uten for vinduet?
Høstens frukter. På landsbygda er vi snille med hverandre og deler hvis vi har for mye.
I år har det bugnet av både frukt og bær rundt omkring i hagene. To snille naboer har tatt kontakt og tilbudt oss plommer, to andre og like snille har tilbudt oss epler. Blåbær har vi også fått.
Jeg er lite stolt over å si det, men jeg har aldri benyttet meg av de godene høsten gir oss. Jo, kanskje jeg har rørt noen bær til syltetøy sammen med barna, men det er det hele. I år derimot har jeg prøvd meg på litt av hvert.
Jeg har fryst ned både tyttebær og blåbær som vi kan kose oss med utover høst og vinnter.
Av plommer og blåbær har vi prøvd å lage likør. Det gjenstår å se om det blir godt.
Kanskje jeg kan få gi noe tilbake til de jeg har fått bær av. Blir likøren god skal de jammen få litt.
Å lage en deilig eplekake hører høsten til.
Eplekake med litt vaniljeis og kremfløte til, kan få hvem som helst sine tenner til å løpe i vann.
Her har jeg skrelt, skjært eplene i biter og gitt dem et lite oppkok sammen med sukker. Alt sammen er lagt i porsjonspakker i fryseboksen. Dette kan det bli mange deilige desserter av.
Litt matauk i form av egenproduserte tomater, paprika og egg fra våre trofaste høner har det også blitt. Det er noe glede seg over.
Hønsegårdens nykommer ved navn «SaBrura»
Apropos høner. Etter at høna JoSåFine gikk bort i godt voksen alder kommer aldri hønsegården til å bli den samme igjen. Vi savner fortsatt JoSåFine, hun som alltid møtte oss og tok et lite overblikk i handleposene når vi kom hjem fra butikken. Hun som kom gjennom døra fra verandaen og videre inn på soverommet for å speile seg i skyvedørsgarderoben. Kjære leser, ikke begynn og gråte nå men slik var vår JoSåFine.Vi har fortsatt de fire andre, men ingen kan noen gang bli som JoSåFine.
For å opprettholde bestanden av fem høns har vi tatt til oss en hvit skjønnhet ved navn, SaBrura. Hun har ikke fått innpass av de fire andre enda men vi jobber iherdig med saken.
Pølsemakeren kan mer enn kjøtt. Her fileterer han masse deilig fisk.
Kan ikke bli mer kortreist mat enn det.
Hva med å starte helgen med et varmt bad i den vedfyrte badestampen.
Det gjorde vi sist helg. Der satt vi, varmt og godt, mens vi kunne se at månen tittet frem bak grantrærne. Himmelen var full av stjerner og vi kunne høre et fly sveve over oss. Etterhvert skyet det over og vi kunne kjenne regndråpene som traff oss i ansiktet. Dette var en av mange gode opplevelser å samle på.
Nå tenker du kanskje at jeg klarer mye, tross alt. Ja, jeg gjør det og det er jeg stolt av, men innimellom alt dette er det også lange perioder med kun hvile. Jeg må hele vegen prioritere hva jeg skal bruke min kapasitet til. Det er helt greit.
Det er mitt eget ansvar å gjøre livet godt.
God helg!
