Himmel og hav så vakkert.
Hva er meningen med livet? Det er et ufattelig stort og vanskelig spørsmål. Hvorfor er vi mennesker her, på det som kalles jorden? Hvorfor blir vi født? Hvilken funksjon har vi egentlig? Hva skjer når vi en gang dør?
Dette er dype tanker som jeg overhode ikke er i stand til å finne ut av. Det beste er kanskje å la være å bruke krefter på disse tankene.
Noe som er mer overkommelig å bruke krefter på er å finne mening, i livet, og ikke med. Jeg tror jeg satser på det, nemlig å finne mening, i livet. Når vi først er her på jorden så er det like godt å benytte oss av livet på en måte som er god.
Jeg kunne lett fokusert på alt det vonde som krig, sykdom, helseutfordringer og elendighet. Det blir bare trist. Mye av det negative som skjer kan jeg ikke gjøre noe med. Det jeg derimot kan gjøre noe med,og som jeg selv har ansvar for, er å lage livet så godt som mulig. Altså finne mening i livet og ikke med.
Derfor samler jeg bevisst på gode opplevelser. Det er fint å samle på. Bare prøv selv.
Så fint å kunne åpne vinduet,trekke inn frisk sjøluft, oppdage en fisk vake i overflaten, observere speilbilde av naturen som et kunstverk i sjøen, lytte til fuglesang. Fuglene er ivrige på denne tiden. De gjør sin plikt med å søke kontakt med hverandre for å skape forøkelse. Så fint å bare sitte her ved vinduet – se og lytte og bare være her akkurat nå. Stoppe opp noen minutter.
Så fint å kunne rusle litt rundt i hagen å oppdage vårens første humle feste føttene sine på en blomst.
Så fint å kunne benytte seg av noen av vårens herligheter til å pynte, lage det trivelig rundt seg.
Så fint å kunne gå tur i marka, stoppe opp og beundre en gammel steingard som er over hundre år gammel. Tenke over hvor mange arbeidstimer som ligger her. Jeg blir mektig imponert.
Så fint å kunne sitte i båten som dupper opp og ned i sjøen mens solen går ned i havet.
Så fint å kunne nyte et godt måltid av det havet og åkeren har å by på.
Så fint å kunne være aktiv sammen med barnebarn. Undre seg sammen med dem.
Så fint å kunne sitte i en badestamp ved sjøen. Se dag bli til kveld, se lys bli til mørke og etterhvert nyte nattens stjernehimmel.
Som Kine Hellebust så fint synger i sin sang: Det handler om å leve, det handler om å gi, det handler om å elske, det handler om å se. Det handler om å synge så høyt som du vil, det handler om å gynge til du får til det du vil.
God helg fra Pølsemakerfrue!