Her ser jeg langt fra hysterisk ut men jeg har kanskje vært det i deler av livet.
Små skader på bildør.
Helt siden min spede barndom har jeg vært opptatt av og glad i biler.
Nei, nei fordi om jeg skriver det og du overhodet ikke er opptatt av bil så synes jeg du skal fortsette å lese. Ukens blogg handler ikke bare om bil.
Men altså, litt tilbake til dette med å være hysterisk. Tidligere så gnikket, vasket og støvsugde jeg bilen vår minst en gang i uken. Det ble en mani, jeg var helt hysterisk.Ingen skulle kunne sette fingeren på noe som var «galt» med vår bil.
En ettermiddag når jeg skulle hjem fra jobb oppdaget jeg noe helt forferdelig (i mine øyne). Jeg var stresset. Det hadde vært en travel arbeidsdag og nå skulle dagen fortsette i samme tempo med kjøring av barn til ulike aktiviteter. Da jeg skulle til å lukke opp bildøren oppdaget jeg at hele langsiden på bilen hadde små skader i lakken. Jeg ble »helt hysterisk» og fikk «helt panikk». Min første reaksjon og som en refleks, spyttet jeg på høyre pekefinger og gnidde febrilsk på den ene skrapen i lakken. Dette måtte jeg få bort,men spyttet og den intense gnikkingen hadde ingen effekt. Likevel fortsatte jeg videre på den ene skrapen etter den andre men det var helt nytteløst. Skrapene var der og de ble der. Jeg kjente at jeg ble skikkelig fortvilet, gikk et par skritt tilbake og slapp begge hendene ned langs siden. Jeg var visst bare nødt til å gi opp. Det var da jeg oppdaget at dette slett ikke var min bil i det hele tatt. Den hadde nokså samme farge men bilmerket var et helt annet. For og ikke snakke om modellen, den var også en helt annen.Nå hadde den stakkars bilen fått en hard og brutal gjennomgang av spyttvask fra meg.
Deretter så jeg meg forsiktig rundt til alle kanter, redd for at noen hadde sett meg, så tuslet jeg videre til min egen bil. Jeg startet bilen og kjørte av gårde mens jeg ristet på hodet av meg selv.
Offentlig toalett – min skrekk.
Av og til så må man bare og da kan det være fornuftig å gjøre noe med det. Det er ikke bra å gå og holde seg,har jeg hørt.
Når det gjelder mitt forhold til offentlige toalett så har og kanskje er det ganske så hysterisk. Jeg liker det slett ikke,og det krever en hel del forberedelser. Først åpner jeg alle dørene for å se hvilket som er renest. Når det da er snakk om en ti til tolv toalett en må gjennom så sier det seg selv at det kan ta litt tid. Når jeg har funnet det beste alternativet trer jeg inn i avtredet. Det er da det store arbeidet tar til.Først må jeg dra passe mengde papir av rullen for så og dandere det rundt toalettringen, ja jeg har hørt at det ikke skal være godt for noe, men jeg gjør det allikevel, har alltid gjort det. I det jeg har lagt papir på den ene siden og skal til å begynne på den andre, faller det første jeg la på, rett ned i potten. I forfjamselsen faller også det andre ned i. Slik fortsetter det en stund, til jeg endelig er klar for å fire buksen. Det er et møysommelig arbeid, nå må jeg passe på at ingen deler av buksen eller meg kommer borti noe. Jo, jeg har dekket hele toalettringen med papir, men jeg vil allikevel prøve å stå og tisse. Det kan være ganske praktisk om en er mann men for en dame er det heller upraktisk. Her skal en jammen være treffsikker. Det er ikke lett. En kan bare prøve hvem som vil. Når jeg endelig har funnet stillingen og står der med lett knebøy i en slags hockey stilling,bøyer jeg meg litt lenger frem for å se etter at alt går rett for seg der nede. Det er da jeg oppdager at litt av håret (på hodet) kommer borti dodøra. Ånei, dette er ekkelt. Da må jeg plutselig ikke på do mer. Jeg avslutter hele prosjektet, trekker opp buksa, kaster papiret i do, trykker på spyleknappen og kommer meg ut derfra. Etterpå kommer jeg meg ikke raskt nok hjem for å dusje,vaske håret og endelig kunne sette meg på do.
Nå tenker du sikkert at dette er sprøtt og at jeg må ha et stort problem. Jeg er den første til å være enig i det, men du skal vite at jeg har jobbet med disse tingene og synes selv jeg er blitt mye bedre.
Eller hva sier mine venner? Jo, jeg tror og håper at de også er enig i det.
God helg!
