Tanker om livet!
Er det lettere å dømme og kritisere enn å være villig til forstå?
Jeg tror mange av oss, jeg sier ikke alle, er snar med å dømme, og kanskje kritisere medmennsker istedenfor å tenke seg litt om først. Det er ofte en grunn for at det er slik det er.
Er det noe vi alle vet så er det at ingen er perfekt. Hva er det å være perfekt,egentlig? Det tror jeg ingen, absolutt ingen kan svare på.
Den dagen en går rundt og synes noe negativt om alt og alle kan det være nyttig å tenke om det kanskje er en god ide å forandre seg selv. Faktisk tror jeg at det da er på høy tid å forandre seg selv. Jeg er sikker på at en da vil få det bedre og en vil ha større respekt og aksept for andre.
Det lønner seg som oftest å være raus. Er en stadig kritisk og kritiserende møter en som regel seg selv i døra en dag.
I sommer har jeg møtt flere unge som trives med jobben de har og synes selv at de står på og gjør en god jobb. Samtidig opplever de at sjefen aldri synes at det er godt nok. Felles er at de forteller om en godt voksen sjef som kritiserer og kjefter istedenfor å fortelle hvordan ting kunne vært gjort annerledes.
Hva er det med eldre sjefer som har behov for eller føler at de må markere seg så sterkt?
Er det de unge jobbtakerne eller de eldre sjefene det er noe galt med?
Ikke vet jeg, men jeg har en gang vært sjef selv og vet at jeg kunne gjort ting annerledes. Jeg ville aldri gått inn i en stilling som sjef igjen.
Det er mange som ønsker å bli sjef,men det er ikke alle som tåler det.
Alle mennesker er like verdifulle og som sjef må en være bevisst og villig til å bygge opp medarbeiderne istedenfor å risikere at de blir dratt ned. Det er vondt å være vitne til at noen sliter mentalt ,men det er enda vondere for de som gjør det.
Ja, det kan jo være noe å tenke på for sure og vanskelige sjefer.
Selv i Norge, et av verdens beste land å leve i er det mennesker som lever for å overleve. De lever ikke for å leve. Det er trist å tenke på.
Hva er det som gjør at folk ikke orker å leve?
Kan det være at vi forlanger for mye av oss selv og hverandre?
Kanskje vi kunne bli litt flinkere til å være ærlige om hvordan vi har det?
Jeg tror at åpenhet,ærlighet,fortrolighet og oppriktighet kan hjelpe de fleste på vei til et godt liv. Folk rundt oss respekterer det meste når de VET, istedenfor å spekulere på hvordan det virkelig er.
En ting jeg er helt sikker på er at kjærlighet og oppløftende ord er godt for alle.
God helg fra Pølsemakerfrue!
- Det skal sies at jeg er ingen ekspert på mental helse, men erfaring,det har jeg.
