Joda, før jul var det viktig å skaffe til hus pinnekjøtt og ribbe. Mediene skrev om at i år kunne det bli vanskelig å få tak i ribbe. Det var derfor lurt å være tidlig ute,og da var vi det.Tenk om vi skulle være en av dem som ikke fikk tak i denne herligheten. Da hadde det ikke blitt ordentlig jul. Et annet år er det pinnekjøtt det gjelder, men vi har fått tak i det også. Vi har fått tak i alt vi måtte ønske og mere til.
Nå ,etter jul, «kaster« de ribben etter oss i butikkene. Host opp Kr.19,90 og du får en kilo ribbe. Nå er det viktig for butikkene å bli kvitt den,men nå er det plutselig ikke så viktig for oss lenger. Nå vil vi heller ha kalkun, eller aller helst kalkunfilet som er litt lettere å tilberede, for nå er det nyttårsfeiring og da skal det helst være kalkun på menyen. De siste dagene før nyttårsaften kan det være vanskelig å oppdrive kalkunfilet i butikken.Det er ofte utsolgt. Da blir alternativet gjerne en hel kalkun eller i verste fall ribbe eller pinnekjøtt, på tilbud. Tenk om vi skulle bli en av dem som måtte nøye oss med alternativene. Nei, da henger vi litt med hode og blir misfornøyde. Vi er og blir noen rare skapninger – vi mennesker.
Men at det smaker godt med både ribbe, pinnekjøtt og kalkun kan jeg være den første til å skrive under på. Det er deilig å kunne boltre seg med disse deilige måltidene. Allikevel har jeg fått en vill ide/behov for å besøke McDonalds i romjulen.Ja, du leste riktig. Jeg skrev McDonalds. Er ikke stolt av det. For noen er et besøk der like galt som å banne i kirken, så helst ikke si idet til noen at jeg var der i romjulen.Med et kjøleskap hjemme fullt av allskens godsaker var det langt fra nødvendig, men jeg var der altså. Helt alene – fikk ingen andre med.
Hvordan skulle jeg gjennomføre dette besøket? Jeg våget ikke å gå inn i restauranten nå i disse koronatider. Tenk om jeg hadde blitt smittet. Jeg syntes jeg kunne høre noen si: «Hvor ble du smittet?« Tenk hvor flaut det måtte være å svare på akkurat det spørsmålet. Valget måtte derfor bli å kjøre gjennom å bestille. «Drive true« sto det på et skilt. Jeg begynte å kjøre sakte på frem, helt til jeg kom til en høyttaler som sa «versågod». Jeg begynte med å fortelle om hvorfor jeg valgte å gjøre det på denne måten, og at jeg i forkant hadde vært på Outletten og byttet et ullsett min mann fikk til jul. Kan du gjenta hva du vil ha? sa høyttaleren. Dermed forklarte jeg hele historien på nytt igjen. Nå var det plutselig kommet fire biler bak meg i køen. Hva skal du ha? sa høyttaleren på nytt. Jo, jeg skal ha en BigMac meny, svarte jeg. Det er det jeg kjøper hver romjul, sa jeg.Bare det? sa høyttaleren. Pluss fire pakker ketchup, svarte jeg. Så fikk jeg beskjed om å gjenta enda en gang.Det var visst ikke vanlig å presisere hvor mange pakker med ketchup en ville ha, men jeg elsker ketchup og da ville det være veldig synd å bare få en eller to. Det er alltid viktig å få frem budskapet, synes jeg.
Det blir Kr.99,- sa høyttaleren. Jeg lette etter en plass til å putte inn kortet, men fant ingen sprekke å putte det i. Hvor skal jeg putte inn kortet, spurte jeg. Kjør rundt til luken på andre siden, svarte høyttaleren. Det gjorde jeg og der sto alt klart. Ekspeditøren kikket litt merkelig på meg,men høflig var han. Det skal ingen ta fra han.
Å gjett om fruen koste seg med BigMac menyen, i bilen – helt alene.
Av og til er det deilig å kunne legge all fornuft til side å bare nyte.
God helg og godt nytt år!
