Dette skapet er fra 1993 og her ligger det mye historie. Det er ikke få ganger noen har åpnet denne døren for å lete etter noe snop.
Nå står påsken snart for døren. I tillegg herjer en pandemi rundt oss. I den forbindelse tør jeg påstå at snopeskapet vil få oftere og flere besøkende enn noen gang.
Vi kommer til å være mye hjemme og behovet for å kose seg litt ekstra vil være stort.
Hva kan snopeskapet fortelle? Beklagligvis eller kanskje rettere sagt,heldigvis, så kan det ikke fortelle eller sladre om noe som helst.
Det har hatt et rikt besøk opp gjennom årene av små og store håpefulle som er på jakt etter noe snacks. Noen etter søtt og andre etter salt. Her har det nok vært flere besøk enn mange er villig til å innrømme, kun snopeskapet har fasiten. Vi har ikke for vane og lyve men jeg er ganske sikker på at det ligger noen innrømmelser her som ikke er blitt oppklart.
En gang fant jeg en tom pakke uten kjeks. Inne i pakken lå det en lapp hvor det stod: Her har(navnet på vedkommende)vært. Det var jo absolutt en innrømmelse,og så lenge emballasjen lå igjen så slapp vi å lure mer på det.
Av og til har jeg hatt en mistanke om at noen sitter litt lenger oppe enn andre for å benytte anledningen til å snike i skapet, sent på kvelden.
Etterhvert som dagene går og utvalget minker, går vi allikevel og åpner døren til snopeskapet gang etter gang i et håp om at utvalget plutselig har formert seg. Vi er noen rare skapninger. Kanskje det bare er vi i vår familie som har det slik? Sikkert ingen andre som kan kjenne seg igjen i dette.
Twist er en herlighet som har vært tilgjengelig i veldig mange år. Ja, så lenge jeg kan huske,og jeg er 68 – modell.
Da jeg var liten besøkte vi bestefar hver eneste lørdag. Som liten jente satt jeg der forventningsfull og håpet på han ville spørre om jeg ville ha en twist. Som oftest gjorde han det men det tok litt lang tid før han endelig spurte, syntes jeg. Den grønne biten med cocos var min favoritt.Det er den også i dag etter 52 år.
Av og til fikk jeg også velge meg en brusflaske. Da valgte jeg Sjako fra Viking. Vi var visstnok i slekt med de som produserte denne brusen. I skapet under trappa hadde bestefar en hel kasse med Viking brus stående. Det var stor stas.
Å som jeg savner min bestefar og de koselige lørdags ettermiddagene hos ham. Han var alltid så smilende og hadde et rolig og fint vesen, min snille bestefar.
Tenk å ha en farfar i samme hus som jeg vokste opp. Her var det bare til å løpe opp trappa når en var snopesyk. Der var det alltid sjokolade å få. Når utvalget var på sitt beste, var det tre forskjellige sjokolader å velge mellom.Det var Stratos, Riegel og Hobby. De to førstnevnte var omtrent like populære blant oss barna.
På tredje og siste plass kom denne.En ble alltid litt skuffet når det kun var hobby igjen,men det var tross alt bedre enn ingenting.
Så godt det var å krype oppi fanget til farfar og lytte til alle historiene han fortalte. Han var en skøyer min farfar og jeg har tatt med meg mye av hans måte å være på, hans historier og ordtak videre.
Mine erfaringer er jeg så heldig å kunne formidle videre til mine barn og barnebarn.
Nå er det helst barnebarna som åpner døra til snopeskapet og finner seg en stol å stå på,for å se etter om farmor har noe snop på lur.
En liker søtt
en liker salt
og en liker best en liten eske med rosiner som han kan stikke de små fingeren sine oppi, å plukke opp en og en.
Det er fint å være liten å ha det godt.
Det er fint å være stor å kunne leve på gode minner.
God helg!
