Jeg passer veldig gjerne på både unger og hunder. Synes det er kjekt å kunne hjelpe til, men sistnevnte kan by på litt utfordringer iblant. Slik som den natten da denne lille krabaten ga klart uttrykk for at den ville ut for å gjøre sitt fornødne. Og i et hus med flere sovende mennesker, inkludert barn velger en å komme seg ut fortest mulig, selv om klokken er midt på natten.En vil helst ikke at flere enn den ene hunden våkner og lager lyd, så da er det bare å komme seg ut fortere enn svint.
Jeg føler virkelig på ansvaret og triver tak i det første jeg finner for å dekke meg til. Da jeg kom ut på terrassen oppdaget jeg at det ikke var rare greiene jeg hadde fått tak i, men det fikk duge. Vi bor tross alt utenfor all far veg så det kunne umulig være så mange som kunne se meg. Eller det vil si at vegen går rett forbi huset, men særlig trafikkert er den ikke. I allefall ikke om natten.
Vel ute og ganske så lettkledd midt på natten (prøv og ikke se det for deg), kjente jeg at jeg også var skikkelig tissetrengt. Det er rart med det men etter en lørdag kveld med flere glass Pepsi Max så blir en gjerne det, iallefall i min alder. Så da den herlige skapningen ovenfor endelig fant den rette plassen for tisse en skvett, kunne jeg like gjerne også benytte anledningen til å tømme min blære, og satte meg på huk i gresset. Det var bare det at hunden ble veldig fort ferdig. Hos den ble det bare med en liten skvett, men hos meg derimot, rant det og rant det i det som føltes som en evighet. I mellomtiden oppdaget jeg at den søte hunden ble oppmerksom på noen sauer lenger oppe i vegen og tok til palings oppover bakken, og der satt jeg. Ikke kunne jeg rope etter den. Da hadde i så fall hele huset våknet og kanskje naboene med. Nei, det ble til at jeg visket navnet på hunden mens jeg viftet med armene og kikket febrilsk ned i håp om at «niagarafossen« snart måtte ta slutt.
Endelig gikk det tomt, men da hadde jeg sittet så lenge på huk at det skulle vise seg å bli vanskelig å komme seg opp. Løsningen ble å vippe seg frem på knærne og kravle seg opp på et vis. Deretter bar det av gårde etter hunden. Andpusten og lettkledd, iført rosa crocs, nådde jeg heldigvis frem til den etterhvert. Den oppdaget meg og jeg slapp å lokke mer, for der stod den helt i ro og såg vettskremt ut. Et lignende vesen hadde den sikkert aldri sett før. Dermed var det bare å ta den opp og bære den på armen inn igjen. Der lå heldigvis de andre, og sov fremdeles og ante fred og ingen fare.
Neste dag, etter vel gjennomført og lettkledd jakt etter hund om natten.
God helg fra Pølsemakerfrue!
