Nypreparert skiløype på Vågsild. Mars 2022.

 Alt er så tilrettelagt nå, og flott er det. Jeg ville ikke gått tilbake i tid, det føles ikke riktig. Vi har det på mange måter bedre slik vi har det nå. Alt føles mye mer tilgjengelig, litt tryggere på en måte og det meste ordner seg. 

Når jeg tenker tilbake til påsken på 70- tallet så hadde vi det etter forholdene veldig fint da også, men mer tungvint var det, og det krevde gjerne mer å reise av gårde med hele familien på påsketur. Tja, hvem vet? Med så mye utstyr og ditt og datt som en «må» ha nå for tiden så krever det gjerne like mye nå, bare på en litt annen måte. 
 

Familie og venner på påsketur. Undertegnede viser stolt frem de kule solbrillene sine.

Min familie reiste alltid på påsketur og da var vi gjerne i ti dager. Jeg er imponert av min far og mor som hvert eneste år pakket bilen med alt vi trengte og reiste av gårde med oss 4 barna i baksetet. Vi visste at når pappa tok på seg den genseren, som vist på bildet ovenfor, ja da skulle vi til fjells. Vi var en heldig søskenflokk.

Med rask hoderegning finner en fort ut at fire barn i baksetet var en for mye, selv på den tiden. Jeg var yngst, attpåklatten, den som en av de som var eldre måtte ha på fanget. Det ble lett litt krangling om det. Ingen ønsket å ha meg, plageånden, på fanget. Bilsyk ble jeg alltid og livredd for tunneler var jeg også. Mine kjære søsken visste at jeg kom til å hylskrike fra vi nærmet oss tunnelene til vi var godt ute på andre siden. Tenk for en pest og en plage jeg må ha vært, men de stakkerne vekslet på å stri med meg og til slutt var vi fremme.

Slik såg melkekartongen ut på 70-tallet.

Alt vi trengte av utstyr, mat og drikke måtte bringes med hjemmefra. Mamma hadde planlagt dette godt. God husmannskost som lapskaus og kjøttkaker var laget i god tid på forhånd og fryst ned slik at dette kunne tine og spises utover uken. Det samme gjaldt litt kos til kaffen. Deilig sjokoladekake var også med i provianten. Melk måtte vi også ha med. Vi drakk jo melk som kalver, sa mamma. Melk var en viktig næringskilde som skulle være med overalt. Det var dårlig med kjøleskap på hyttene, dermed ble all melk satt utenfor i snøen. Jeg kan minnes kartonger med halvfrosset melk på frokost bordet, men til trøst fikk vi ha Nesquik oppi og det var stas.Det var noe vi ikke pleide å ha hjemme.

I slike hytter som denne var det slett ikke uvanlig for en hel familie å tilbringe hele påsken.

Påskene ble alltid tilbragt i Røldal. Noen av gangene på stølen ovenfor, og vi kunne gjerne være både syv og åtte i reisefølget. Vi fikk utrolig nok plass til alle. Hytta bestod av kjøkken og stue. På kjøkken var det to køyesenger, altså fire senger.  Der lå vi ofte flere enn fire. Jeg, mammadalten, fikk alltid ligge i samme seng som mamma. Tviler på eller er vel sikker på at mamma ikke sov særlig godt, for trangt ble det. De som ikke fikk plass på kjøkkenet lå på benker i stua.

Bare gode minner.
 

Vi hadde det fint og koste oss. Heldige var vi som fikk reise på påskeferie.

Pappa sammen med oss fire barna.
 

Å si at det bare var flinke fotografer på den tiden,ville være og lyve. I noen tilfeller kunne det virke som det var viktigere å få med alt annet enn folkene.

Så lange skiturene kan jeg ikke huske det ble ,men skitur hver dag, det ble det.

En liten pause – en rast i bakken.

Vel så viktig som lange skiturer var det å kunne samles. Ta litt fri og slappe av fra hverdagens plikter og gjøremål. Være med familie og venner og sammen kunne leke og tøyse litt. 
 

Jo, påsken var virkelig fin før også.

God Påske fra Pølsemakerfrue!