Sist uke fulgte jeg litt med på «Sommerbilen – minutt for minutt på NRK. I disse corana tider måtte NRK tenke litt annerledes iht. smittevernregler og løste det med å sende oss rundt i Norges land med Sommerbilen.
Det er helt valgfritt å se på. Vi verken må eller trenger å følge programmet om vi ikke vil.Det er helt frivillig faktisk. Joda, vi betaler lisens i form av skatt men smaken er som baken – delt i to, og det er vanskelig om kanskje helt umulig å gjøre alle til lags.
Sist uke var det dette blide og imøtekommende paret vi kunne se og høre på. De viste oss rundt i Norge.Vi fikk se norsk natur, møte trivelige mennesker langs vegen og lytte til fin musikk.
Etter å ha sett et par program popper det plutselig opp på internet fullt av negative kommentarer og stygge utalelser om programlederne. Disse to er på jobb og har fått utlevert et konsept. Utifra det gjør de jobben sin etter beste evne.
Jeg kjenner at det bare gjør vondt å lese alt det negative vi mennesker klarer og lire ut av oss. Hvis du nå tenker at: «Du MÅ jo ikke lese disse kommentarene», så har du helt rett. Jeg burde sikkert la være.
Jeg føler at verden er blitt slik at vi skal mene noe om det meste og da helst i negativ forstand.Vi er blitt gode på å kritisere og raske med å finne det som er negativt. Er det rart at folk blir syke og sliter mentalt?
Jeg føler meg til tider så sterk at jeg kunne vært landets øverste leder, men det hadde falt fort i grus av negative kommentarer og meninger. Så da er jeg nok ikke så sterk allikevel. Er vel kanskje rettere å kalle meg sårbar og sensitiv.
Ære være de som klarer å stå i slike roller.
Min drøm er at vi mennesker skal være snille med hverandre. I realiteten er nok det en helt uoppnåelig drøm. Jeg vil allikevel prøve å gjøre mitt. Ikke sikkert at jeg klarer det men det er et mål.
Nå er det sommer og ferietid for oss nordmenn.For mange er det gjerne et helt år siden sist ferie.De fleste har fått feriepenger og kan ta seg en etterlengtet og velfortjent ferie.
Vi er heldige som bor i Norge med velferd og gode ordninger.
Noen av oss har «fri» fra jobb og arbeid hele året,men vi sliter konstant med sykdomsutfordringer. Vi jobber på en litt annen måte enn «normale» folk for å klare hverdagen. Til tider kan det føles som ekstremsport men vi har ikke noe valg. Vi må bare fortsette å arbeide fysisk og mentalt for å klare dagene. Alternativet er ikke noe å trakte etter.
Vi kan ikke legge sykdom bort å ta ferie. Det hadde vært noe det.Da hadde vi fått ladet batteriene og forhåpentligvis vært uthvilte og klare for å begynne på vårt arbeid igjen etter ferien. Slik er det ikke, men vi må gjøre det beste utav livet enten man er frisk eller syk, slik er det.
En rotur kan være en positiv og regulerende opplevelse mot stress. Anbefales!
Ett godt redskap for å klare dagene kan være å gjøre nytte av positiv oppmerksomhet og tenke muligheter på tross av ubehag og plager.
Å dyrke tomater, se at det vokser og gror, gir en god mestringsfølelse.
Finne noe en kan glede seg over, små gleder kan gjerne føles som store gleder. Vær engasjert i noe som passer for din kapasitet.
En liten hund kan gi mye glede. Den er ALLTID glad for å se deg og gir deg positiv oppmerksomhet. Det er ikke alle som kan eller orker å ha en hund men kanskje du kan låne en av og til? Det er fint.
Så noen frø og vipps så har en vakre blomster.
Noen ganger kan livet kjennes mørkt men det finnes alltid lys. Unngå å abonnere på en dårlig følelse.
Balanse er viktig.En kan bare glemme å ha god stress balanse, hvis en ikke har god mental balanse.
Det er ikke hvordan en har det men hvordan en tar det.
Jobbe mer med aksept istedenfor frustrasjon.
Vegen blir til mens vi går.
Mange av oss, ung som gammel strever etter det perfekte. Å være tilnærmet perfekt er å tåle at det ikke er perfekt, men godt nok.
I bloggens verden har jeg registrert at det er et mangfold av fruer. Her finner en fotballfrue, komikerfrue, pilotfrue og sikkert mange andre fruer.
Jeg har tenkt litt på akkurat dette og er det noe jeg er god på,så er det og tenke. Det er slett ikke alltid at mine tanker er fornuftige og nyttige,men tenker gjør jeg helt ustanselig.
Og når det er snakk om fruer så har jeg kommet frem til at jeg med rette kan kalle meg PØLSEMAKERFRUE.
Min mann er utdannet pølsemaker så da er jo det MIN tittel. Vet ikke akkurat om det skal stå på gravstøtten min når den tid kommer men i bloggens verden burde det passe. Hvorfor skal ikke jeg også kunne kalle meg »frue» når så mange andre gjør det. Dessuten er det ikke alle som er gift med en pølsemaker og kan kalle seg PØLSEMAKERFRUE. Jeg tror jeg går for det og endrer tittelen på bloggen min.
Hva tenker du om det? Høres ikke det litt staselig ut?
Jeg elsker naturen.Den gir meg terapi i form av ro, mestring og fine opplevelser. I helga «reiste» vi i ca.5 min. fra sjøhuset vårt med båt til Stoveneset. En nydelig liten bukt som er lite besøkt av andre.
Vi var 3 stk. min mann, min gode og alltid like støttende og romslige barndomsvenninne og meg.
Her satte vi opp hver vår hengekøye og gjorde oss klar for overnatting under åpen himmel.Det er så populært med slike hengekøyer.Vi hadde vår første overnatting allerede i januar, kaldt og mørkt -stolt av det.
Nå var det over 20 gr. overskyet og faktisk lite mygg. Vi hadde bestemt oss for å ligge under åpen himmel, så noe å dekke oss med i tilfelle regn var det ikke snakk om. Kun for pingler, tenkte vi men myggnetting hadde vi.Mygg er pyton.
Min venninne hadde kjøpt inn en boks til hver av sommerlig drikke som vi satt på svaberget og koste oss med. Kan gjerne kalles en liten ankerdram etter vel gjennomført seilas. Min mann tente opp et lite bål i strandkanten. Der la vi hver sin fiskepakke på steinene rundt og gledet oss til et deilig måltid mens vi satt og småsnakket, nøt utsikten og stillheten – et herlig liv.
Måltidet ble helt perfekt. Hva er vel bedre en et deilig måltid tilberedt på bål.
Etter noen timer med kos og gode samtaler på svaberget og en gåtur i skog og mark,kjørte min mann litt lenger ut på sjøen for å sette krabbeteiner. Vi ble igjen, småpratet og slappet av.
Det var tid for leggetid. Så lyse netter på denne årstiden.Fint å kunne ligge å se på trærne over oss og nyte den vakre utsikten til sjøen. Alt dette helt gratis og koronafritt. Er ikke det fantastisk? Vi ønsket hver andre god natt med å høre på vakker sang fra Vamp som plutselig kom fra hengekøya til min mann. Mobil er praktisk på så mange måter. Det var ikke han som sang hvis du misforsto litt.
Så skulle vi sove, MEN… om det ikke alltid finnes et MEN så finnes det ganske ofte. Jeg lå i 3 timer før jeg fikk blund på øynene. Etter det blundet jeg litt innimellom før jeg våknet i halv fem tiden av at det regnet skikkelig og kjente at jeg ble våt både her og der. Alle 3 lå nok bare å ventet på hvem som skulle være den første til å «kaste inn håndkle». Det ble meg.Det ble oppbrudd og vi pakket sammen, vi satte oss i båten og kjørte til sjøhuset.Der skulle alt henges opp og tørkes, mens vi satt og drakk kaffe/te og egentlig nøt ein fin morgen under halvtaket. Så praktisk med halvtak.
Kl.06.00 var det klart for frokost.Heldige er vi som har egne høner og som gjerne legger egg med 2 plommer i.
Regnet forsvant og vi la ut for å dra krabbeteiner. Alt kan jo ikke være rosenrødt, slik er livet og da vi kom ut for å dra teinene så var den ene forsvunnet og den andre helt tom for både mat og krabbe. Noen hadde vært der før oss og tatt det som var vårt, kjempekjedelig. Det er bare trist når noen stjeler fra andre. Lurer på om de klarte å nyte måltidet? Det hadde jeg slitt med.
Vi som hadde lovet vår venninne et deilig krabbemåltid, men krabbe ble det. Vi hadde nemlig 3 krabbeskall i fryseren fra før, så et deilig krabbemåltid ble det. Krabben kunne vi spise med god samvittighet. Den hadde vi tidligere både fanget og renset selv.
Utpå dagen slo mine helseutfordringer til og jeg måtte etterhvert kapitulere. Mye aktivitet, gøy og moro er sjelden ideelt for meg som sliter med kronisk utmattelse. Kl. halv tre på ettermiddagen var jeg i seng.Da hadde jeg hvilt en god stund tidligere på dagen også. Jeg holdt sengen helt til kl.ti neste dag. Jeg blir så elendig med smerter og utmattelse MEN jeg har bestemt meg for å samle på opplevelser. Det har jeg tenkt og fortsette med selv om jeg av og til tenker at: «var det verdt det?». Jeg ender etterhvert opp med at det var det. Jeg må bare få litt tid på meg for å restituere. Jeg er så takknemlig for at jeg hadde et reisefølge som tåler og aksepterer dette. Min man forstår det godt og min venninne er alltid raus og romslig når det gjelder forandringer. Ingen av dem blir sur eller skuffet om endringer skulle skje under vegs – det er trygt og godt for meg.
Det er ikke alt jeg makter men jeg makter noe og innimellom må jeg gjøre prioriteringer. Så godt for meg når de rundt meg gir rom for dette.
Etter en lang fotballkarriere (alt er relativt) og gjennomført treningslederkurs i valgfag på ungdomskolen, følte jeg meg godt rustet til å bli trener for gutter 5-7år.
Det var en herlig gjeng av vimsete, ukonsentrerte og lekne gutter jeg hadde ansvaret for.
Joda, og kamper skulle vi spille akkurat slik som proffene gjør.Dommer måtte også hjemmelaget stille med og det var ikke alltid like enkelt å få tak i. Jeg kunne selvsagt være det selv, noe jeg også var av og til,men så skulle jeg jo også prøve å holde styr på «mine» søte små. Jeg spurte flere fotballspillere i ungdomsavdelingen om de ville stille opp. Svaret var ,nei, fordi de grudde seg slik til å få tilsnakk og kjeft fra engasjerte foreldre på sidelinjen.Til slutt fikk jeg overtalt en kjekk gutt med lovnad om at jeg skulle stille opp for ham om noe skjedde.
Og skjedde gjorde det, og det var ikke foreldrene jeg måtte snakke til men treneren på det andre laget. Han ropte, kjeftet og klaget på den stakkars dommeren gjennom hele kampen.Jeg på min side sto der og ble mer og mer irritert og fortvilet over mannens oppførsel. Da kampen var slutt langet han avgårde over banen for å irettesette dommeren. Jeg var klar, skikkelig klar, så jeg spurtet frem (ja jeg var sprekere den gang) og hoppet inn mellom treneren og vår snille og gode dommer, som bare prøvde å gjøre sitt beste. Før den ufordragelige treneren fikk sagt et kvekk lesset jeg utav meg om at han nå var i ferd med å ødelegge en mulig dommerkarriere for den stakkars gutten. Han prøvde flere ganger å få frem noen argumenter men jeg lot ham ikke komme til ordet.Etter en stund snudde han på helen og forlot banen. Det var da en av fedrene på vårt lag kom bort til meg og sa: «Det var virkelig på sin plass det du gjorde, men er du klar over hvem du la deg ut med nå ?» Nei, det visste jeg ikke. Det var en av byens mektigste menn, fikk jeg beskjed om.
Jaja, han skiter sikkert med rumpa han også som alle oss andre, svarte jeg. Jeg angret overhode ikke på hva jeg hadde gjort. For det første var mannen svært så ufin i sin oppførsel.
For det andre var dette fotball på et uskyldig nivå og det var ingen grunn til å legge ned så mye alvor i kampen.
For det tredje og kanskje det viktigste skulle både trenere,foreldre,dommeren og ikke minst de små spillerne bare ha det gøy.
NÅ
Selv var jeg en sårbar og sensitiv sjel som liten og slike opplevelser kan sette spor for resten av livet. Nå er jeg fortsatt sårbar og sensitiv men jeg er voksen og er mye bedre rustet. Den stakkers dommeren hadde ikke mye å stille opp med mot en stor og voksen mann.
Det var en nydelig dag.Jeg var ute på min daglige tur da jeg møtte på en gruppe barn. De satt og spiste is i den selvbygde hytta si. De hadde vært og pantet flasker på butikken og kjøpt seg is for pengene.Tenk for en glede! Det var 16 stk.is i en pakke.Det var mye og de hadde betalt den selv.De følte seg rike.
Den ene gutten hadde på seg shorts, la jeg merke til.De satt der og dinglet med bena da en av guttene sa: «Jeg skjønner ikke hvorfor mamma og pappa sier at jeg ikke får ha på meg shorts når alle ALLE ANDRE har det.»
Det ble en helt annen måte å feire 17.mai på, men både små og store syntes at den ble helt topp. Barn, barnebarn, svigerbarn og ektemann fikk kaste svamp på mamma/farmor/svigermor/kone. Det må ha vært en deilig følelse, kan jeg tenke meg.
Klarte ikke å holde munnen igjen hele tiden så nå vet jeg hvordan bilshampo smaker. Den gjorde seg gjeldene i både bløtkake, pavlova og fruktsalat senere på dagen.
Vår eller vinter? En kan lett bli forvirret.Denne uken har vært en blanding av begge de årstidene.Vi har opplevd vinter og vår på en og samme dag.Snøen har dalet ned og under kan en skimte en grønn og vårlig farge.
Planen er å klippe plenen før 17.mai.
Joda,litt hvitt strøssel på rhododendron er fint det, men det stemmer liksom ikke helt.
