Pølsemakerfrue Gjør det beste ut av livet!

Når en er født sensitiv, og stresset ligger veldig latent i kroppen er det å kunne kose seg ofte langt fra virkeligheten. 

Hva betyr det egentlig «å kose seg?» Jeg tror det betyr mye og jeg er overbevist om at det er veldig viktig å kunne kose seg. Det er viktig både mentalt og fysisk. Trives en og er bevisst på å kunne kose seg og ha det godt, tror jeg at det kan gi en stor helsegevinst . 
 

Dette klarte jeg ikke å finne ut av før jeg var godt voksen. Jeg var hos legen min og fortalte om en episode hvor jeg trodde at jeg hadde kost meg litt. Da sa hun at målet måtte være å kose seg ofte. Husker at jeg tenkte at det var et helt uoverkommelig mål.Jeg var bestandig PÅ, opptatt av å mestre og tilfredsstille andre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etterhvert fant jeg ut at det gikk faktisk ann å øve på å kose seg.Jeg var god i mye annet så kanskje jeg kunne bli god på dette også. Kunne jeg virkelig tillate meg å kose meg?

Å grille pølser på bål gir en egen ro i kroppen.

I går skrev en kjekk dame til meg om at en kan kose seg hvor enn en måtte være, ute eller inne. En må finne roen.Hun har så rett.

Jeg begynte å strikke i en alder av 45 år.Nå koser jeg meg med håndarbeid.

Det gjelder å kunne nyte øyeblikkene, enten det er sammen med andre, i ditt eget selskap, ute i naturen, med en hobby eller sammen med dyr. Et dyr kan være en veldig god venn. Et dyr blir stort sett alltid glad for å se deg og klager sjelden. Det gir en god opplevelse. 
 

Hva er vel bedre enn å kunne kose seg i naturen med pannekaker fra stormkjøkken.

Det er fint å kunne tenke at akkurat nå er jeg her og skal ikke jage videre til noe annet.

Melvin koser seg i blomsterengen.

Ha en god dag og lag tid til å kose deg litt innimellom.Det fortjener du!

Det har vært et skikkelig drittvær i det siste.Jeg har prøvd etter beste evne og ikke bli «værsyk» men nå måtte jeg gi tapt. Ble bare så lei. Regn og atter regn.

Jeg vil helst fremstå som positiv.Det er best for de jeg omgås, og de jeg skulle være så heldige å treffe på men også for meg selv.

Livet blir bedre med å være positiv. Et smil er jordens blomst og betyr uendelig mye mer enn å gå rundt å være sur og irritere seg over været. Været kan en allikevel ikke gjøre noe med,men et smil kan vi gi hverandre når som helst.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg har heller aldri opplevd at en (regn)byge ikke har gått over og plutselig søndag ettermiddag,kom det jammen et lite solgløtt og vinden stilnet.Det va så deilig og jeg ble så glad.

Jippi, ut på tur og solen skinner.

Jeg er så heldig å ha en mann som elsker å være ute og som liker å skape trivsel…..

noe jeg kan nyte godt av.

Når finværet kommer, bor vi plutselig på verdens fineste plass igjen.

I går var det fastelaven og den forfengelige høna JoSåFine hadde selvfølgelig pyntet seg for anledningen. Hun har det ikke så lett om dagen.Etter at hun har måtte dele sin bopel med fire nye beboere sliter hun med å få lagt eggene sine.Hun liker ikke at alle ser på henne når noe så privat skal skje. Jeg forstår henne godt, for jeg hadde heller ikke likt at fire stk.skulle vært rundt meg når jeg fikk eggløsning. Derfor står hun og hopper på døra helt til vi slipper henne ut fra hønsehuset og så stormer hun inn i garasjen.Der finner hun skuffen sin og legger seg godt tilrette.

Ikke alltid lett å være høne.Kan prøve den som vil.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Her som vi bor har alle felles bossdunker. Når jeg sier alle, så gjelder det kun 5 husstander. Den ene bossdunken begynte å bli temmelig full og som selvutnevnt boss-sjef så syntes jeg at jeg måtte ta ansvar. Jeg fant derfor frem en noe ustødig krakk ,gikk oppå den og klatret så videre oppi bossdunken. Etter iherdig innsats var nå bosset tråkket godt sammen og det var god plass i dunken.Jeg kunne derfor krabbe utav igjen,men i det jeg traff krakken skled den under føttene mine og ble borte. Det resulterte i at jeg stupte tilbake der jeg kom fra,nemlig i bossdunkern. Imens jeg lå der med hode oppi, rumpa i været og med bena sprellende opp og ned for å forhåpentligvis få fotfeste på krakken igjen, hørte jeg en stemme som sa: «Går det bra ned deg?« Hm, den stemmen hadde jeg ikke hørt før, så det måtte være den nyinnflyttete jenta som leide det gamle huset rett nedenfor der vi sto eller rettere sagt,jeg lå.

Jeg svarte henne med påtatt rolig stemme:»Jada,det går fint med meg.Det er helt vanlig det at vi faller i bossdunken her vi bor». Så spurte jeg henne om hun kunne være så snill å sette frem krakken,slik at jeg kunne komme meg utav igjen. Det gjorde hun. Jeg kom meg utav og der sto jeg med noe som lignet gryterett på brillene og håret rett til værs. Jeg takket henne for hjelpen, etter beste evne og tuslet hjemover med bøyd hode, bærende på en krakk og redd for treffe på flere innbyggere. 
 

Etter noen uker hadde jenta flyttet. Om det var som følge av hendelsen med meg i bossdunken eller av fri vilje skal være usagt, men flyttet gjorde  hun og siden har jeg aldri sett henne.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Min mann lå på sykehus i Bergen.Han hadde operert tidligere på dagen.Nå satt jeg ved siden av sengen hans og vi snakket rolig sammen. På andre siden av et skjermbrett lå det en eldre kar som hadde meninger om mangt og mye. Disse meningene formidlet han etter beste evne videre til oss. Han mente nemlig at legene ved dette sykehuset var totalt ubrukelige. Sykepleierne derimot var helt fantastiske, særlig de kvinnelige.Ja,de var faktisk så fantastiske at de var hjertelig velkommen oppi sengen hans. Legene derimot hadde han så mye negativt å si om at der var han i så måte utømmelig på meninger. For ham kunne de like gjerne ha sparket alle legene og kun hatt sykepleiere.

Han hadde en del innleggelser bak seg og hadde nok gjort seg en del erfaringer. Han mente at det var alt for mange restriksjoner for pasientene,men erfaren som han var så hadde han klart å smugle med seg en liten flaske brennevin i skapet.Noe måtte han da kose seg med under oppholdet.

Han pratet i et sett og det ble lite ro for oss på denne siden av skjermbrettet.Plutselig oppsto det komplikasjoner med min mann som følge av operasjonen. Snoren over sengen ble dratt i og leger og sykepleiere kom ilende til. Jeg ble forvist ut på gangen for ikke å være til hindring for legene som skulle arbeide. Så satt jeg der da, på en stol på gangen og var både anspent og urolig. Det var da bergenseren på den andre siden av skjermbrettet kom taflende ut på tøflene sine, la hånden på skulderen min og sa: «Ikke vær bekymret frue. Det er flinke leger så de får nok orden på din mann, skal du se».

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det var den rette karen som prøvde å berolige meg. Han var det nok trygt og godt å forholde seg til ,etter alt han hadde lirt utav seg tidligere. Alt gikk heldigvis bra med min mann, så han hadde rett denne gang.

På  dette sykehuset var det både flinke sykepleiere ……….og leger.

Ha en fortsatt fin helg!

Det var duket for årets store happening i bygda, nemlig Sveiomarknaden og folk gikk mann av huse for å oppleve tivoli med karuseller,hoppeslott,tombola osv.Her kunne en også finne stands hvor en f.eks.kunne få kjøpt hjemmelagede produkter og annet småknask. 

Midt på skoleplassen og foran festivalens scene var det laget til en stor kafe’. Solen skinte fra blå himmel og været var helt upåklagelig. Min venninne og jeg tenkte at nå måtte vi finne oss et bord før showet skulle begynne. Det var det nok mange andre som også hadde tenkt for det var stappfullt med folk ved så og si alle bordene, men der oppdaget vi et ledig bord.Det satt ingen folk der men det var flere tomme kopper og asjetter og på den ene lå der et halvt oppspist stykke med marsipankake.

Vi satte oss godt tilrette og jeg sa at her er det tydeligvis noen som ikke har klart å spise opp kaka si. Vi hadde bordet for oss selv og kunne nyte litt godt fra kafeen og underholdning fra scenen. Jeg kastet derfor tyggegummien min (jeg måtte jo bli kvitt den) på tallerken med det halvt oppspiste kake stykket og kikket meg tilfreds rundt. Det var da det skjedde….. en eldre dame, pent pyntet for dagens anledning satte seg ned ved «vårt» bord, tok asjetten med det halvt oppspiste kakestykket og begynte å spise. Min venninne og jeg kikket forskrekket på hverandre.Nå hadde jeg satt oss i et skikkelig dilemma. Min venninne unnskyldte seg straks med at hun skulle kjøpe seg kaffe og rømte fra bordet. Jeg ble sittende livredd igjen og se på damen som sakte men sikkert begynte å nærme seg enden av marsipanen der tyggegummiklysen min lå. Hjeeelp hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg henvende meg til henne og prøve å forklare, nei det var jeg for pysete til. Jeg kunne kanskje bare reise meg opp fra bordet å gå,men hva med venninnen min da som snart kom tilbake med kaffe. Kroppen min skalv og jeg visste ikke mi arme råd. Akkurat da kom artisten på scenen og alle satte i gang med å klappe. Den eldre damen satt med ryggen til, men da satte hun asjetten som hun hadde sittet og holdt på, rolig fra seg på bordet og snudde seg mot scenen for å delta i applausen. Det var da jeg smatt opp stupte over bordet og kjørte fingrene ned i kakestykket og hentet opp tyggegummiklysen. Jeg hadde akkurat nådd stolen min igjen da da damen snudde seg tilbake,tok opp asjetten og spiste videre. 
 

Der satt jeg med hånden under bordet med fingrene dekket av krem og marsipan med en tyggegummi innimellom. Damen spiste opp resten av kaken sin, tørket seg tilfreds rundt munnen og så både fornøyd og glad ut.

Det en ikke vet har en ikke vondt av.

 God helg!

.

Jeg var invitert til en god kollega, ikke så langt fra der jeg bor. Jeg gledet meg masse.Her var det alltid koselig å komme.

Jeg parkerte bilen utenfor og var klar til å gå mot døra da en bil kom kjørende og stoppet.Utav bilen kom det en svært tiltrekkende mann, høy og mørk.Altså en mann som var fin å  hvile øyet på.

Han hadde en dialekt som fortalte meg at han ikke var fra vårt distrikt. Han fortalte at han var på veg til Økland og Lie (jeg trodde han mente Lid) han spurte om jeg kunne fortelle ham vegen. Klart jeg kunne det.Jeg er jo lommekjent i denne kommunen, tenkte jeg. Og jeg begynte….da må du kjøre nordover,forbi et ferjeleie så videre til du får et bedehus på venstre hånd så videre til et vann osv. Etter en stund var vi « kommet» til Økland. Jeg kjente at dette begynte å bli litt krevende da jeg nå skulle forklare vegen videre til Lid. Det ligger i en helt annen ende av kommunen, men jeg forklarte  videre med godt mot helt til mannen brått bryter meg av. Han forteller at han er vikarprest i kommunen og skal til noen som skal ha barnedåp og bor i nærheten av der vi nå står. Foreldrene til barnet heter Økland og Lie. Jeg ble helt taus (det skal mye til) og pekte på huset som er rett bortenfor. Da var jeg skikkelig flau men presten fant frem og barnet ble døpt. 
 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ingen skal kunne beskylde meg for at jeg ikke er hjelpsom og imøtekommende. 
 

Ha en fin torsdag med eller uten forviklinger!
 

I dag fikk jeg klappe de fire nye hønene på 19 uker. Det passet ikke JoSåFine at de andre fikk oppmerksomhet fra hønemor.Hun snurpet nebbet og kaklet nedover plenen,inn i garasjen og oppi en skuff for å legge egget sitt. Får håpe det går seg til etterhvert.

Hønemannen ringte akkurat når vi skulle sette oss til bordet for å spise middag, og da var det bare å hive seg i bilen for å møte han langs vegen. Jippi, nå skulle de komme. JoSåFine’s nye venner. De var ikke alene i bilen over boknafjorden. Her var det fullt av høner i alle fasonger men tenk hvor heldige de var de fire som fikk komme til oss.

Joda, det hele gikk fint.De ankom sitt nye hjem sjenerte og uerfarne og JoSåFine tok i mot dem på en helt upåklagelig måte. Hun oppdaget raskt at hun fortsatt var den fineste så da var hun fornøyd. Nebbet sto ikke stilt et sekund, hun hadde mye hun skulle kakle om så da trakk hønemor seg stilt tilbake for å nyte den halvkalde middagen som fortsatt sto på bordet.

Nå gjenstår det å finne navn.Må gjerne bli litt bedre kjent med de først. Den ene gjemte seg straks i en krok da hun kom.Kanskje det var LiteFine?

Det gledes. I dag skal JoSåFine få fire nye venner. De er snart på veg over boknafjorden i dårlig vær ,så i dag får de gynget seg litt. De har nok aldri vært på havet før så dette blir en ny opplevelse. Jeg er spent på om de kakler på stavangersk.

Som vist på bildet ovenfor har hønemor pyntet seg og er klar får å ta imot de nye familiemedlemmene. 

JoSåFine har en tendens til å være litt egen, sta og veldig forfengelig så nå har hønemor gått noen runder med henne og forklart henne opptil flere ganger at hun må ta vel imot dem, å være snill og vise omsorg. Hun føler seg litt skamfull når jeg irettesetter henne (se bildet nedenfor).Her skal vi ikke ha noe hakking og ufinheter.Hos oss er alle høner like verdifulle. 

Hehe, det siste vet jeg ikke om min bedre halvdel er helt enig i.